Privatskoler
—————-
Den offentlige skolen har bred oppslutning i Norge. Selv ikke partier på ytterste høyrekant har tatt til orde for å avskaffe den offentlige skolen, så debatten om private kontra offentlige i all hovedsak en ideologisk kamp
mellom ensretting og liberalisme. Mens Arbeiderpartiet går aktivt inn for å motarbeide privatskoler gjennom byråkratiet, så vil et liberalt standpunkt være å tolerere det man ikke liker. Frykten for at private skoler skal tømme den offentlige skolen for de dyktigste lærerene og de flinkeste elevene er sen falliterklæring ovenfor den offentlige skolen og slår bare tilbake på de som kjemper i mot retten til alternativer i første omgang.
Offentlig skole har historisk sett vært et av de viktigste grepene for å gi folk mulighet til å hjelpe seg selv ut av fattigdom og nød, og jeg mener også at en god offentlig skole er et viktig grep for å gi barn så like muligheter som mulig uavhengig av bakgrunn. I den sosiale liberalisemen har man et særskilt ansvar for å ta vare på de som ikke kan ta vare på seg selv, og barn kommer i en særstilling i denne sammenheng; men det betyr ikke at man har rett til å nekte andre alternativer så fremst det er innenfor opplæringsloven.
Eliteskoler
—————
Tanken om å tilby tilpasset undervisning til begavede elever setter sinnene i kok hos en rekke tilhengere av enhetsskolen. Tanken på at noen er flinkere bryter med den norske enhetstanken, men dette gjelder tydeligvis bare innen enkelte fagfelt siden skoler som Norges Toppidrettsgymnas ikke rammes av den samme kontrovers. Skolen har en rekke oppgaver: Den skal lære elevene et sett med basisferdigheter som vi anser som nødvendige for å klare seg i vårt moderne samfunn, den skal hjelpe hver elev til å finne et virke videre i livet sånn at han eller hun kan forsørge seg selv og sin familie, og den skal være dannende ut over det konkrete pensum. Utdannelse handler om å gjøre oss til hele mennesker som er i stand til å sette vår kunnskap i et historisk og samfunnsmessig perspektiv. I et slikt perspektiv har slike eliteskoler et problem siden en viktig del av dannelsesprosessen er møtet med mennesker med ulike behov, ønsker og forutsetninger. Likefullt må vi nok erkjenne at til tross for en utvidet grunnskole og en de facto obligatorisk videregående skole så har vi i dag mange elever som går ut av grunnskolen uten beherske basiskunnskaper, og vi har store frafall i den videregående skolen. Erkjennelsen av at hver elev er unik og må få undervisning på sitt nivå må derfor gå i begge retninger, både til de svake og til de flinke elevene.
I diskusjonen rundt skolefrukt, leksehjelp og nivådeling synes jeg det er på sin plass å understreke at det viktigste instrumentet for en god skole er lærerene; uten kvalifiserte lærere vil en vær reform være dømt til å mislykkes. Tiltak for å heve status, kompetanse og motivasjon vil i alle tilfeller være det beste tiltak for å hjelpe både sterke og svake elever til å realisere sitt potensiale.
—
Trond Danielsen
Bodø Venstre