Noen debatter tar vi gjerne. Andre kvier vi oss for, fortrenger og utsetter inn i evigheten.
Ordet kommune betyr felleskap. Kommunene er de fellesskap vi bruker til å løse de oppgaver vi mennesker står overfor. Det ligger en lang historie bak dagens kommunestruktur. Mange av dagens bosetnings- og arbeidslivsmønstre går tusenvis av år tilbake. Mennesker i tidligere tider bosatte seg der det var mulig å bo og forsørge seg med fiske, jakt, jordbruk og handel. Men å leve, bo og arbeide i dagens Norge er noe helt annet enn det var for bare noen tiår siden. Og vi står foran enda større endringer i tiårene som kommer.
Dagens kommunestruktur er ikke tilpasset verken nåtiden eller fremtiden.
For å få en best mulig kommunestruktur må vi tilpasse kommunegrensene til der folk bor og lever og til de tilbud en kommune skal gi sine innbyggere. Slik dagens kommuner har blitt til gjennom en lang historie, er det nærmest selvfølgelig at de ikke er de som best kan oppfylle innbyggernes ønsker og krav. Men vi får heller ikke de beste løsninger ved å slå sammen nærliggende kommuner som hver for seg heller ikke er hensiktsmessige. Størrelse i seg selv er ikke nok, selv om det kan løse noen problemer.
Skal vi få kommuner tilpasset dagens og morgendagens behov, må vi vurdere hele det kommunale landskap. Vi må lage nye kommuner som tar hensyn til hvor folk bor og lever i dag og hvor de vil leve og bo i framtida. Da kan resultatet bli at kommunegrensene trekkes helt andre steder enn de går i dag. Det kan bety ikke bare nye sammenslåinger, men også nye oppdelinger.
Dette er et nasjonalt ansvar. Det betyr et ansvar for Stortinget. Men i et demokrati skal folk selv bestemme. Folket selv og deres representanter. Kommunalt folkevalgte er likeså ansvarlige og kloke som de nasjonalt folkevalgte. Og de kjenner best sin egen kommune og sine nabokommuner. Vi trenger derfor en omfattende og inkluderende prosess.
Vi må også lære av erfaringene som er gjort. Norge har sett mange kommunesammenslåinger. Det varierer hvor vellykket disse har vært. Ofte har motstanden mot sammenslåingene falt vekk når fordelene har vist seg. Men også de mest vellykkede sammenslåinger har medført problemer. Kanskje spesielt for folk i "utkantkommunene" som er blitt tvunget sammen med nærmeste by eller store tettsted. Ofte har heller ikke effektiviteten økt. Når ingen kommuneansatte skal miste jobben ved en sammenslåing, fører dette til store og uhensiktsmessige administrasjoner. Dette fører også til uhensiktsmessige organisasjons- og arbeidsformer som fortsetter lenge etter sammenslåingen.
Vi må derfor gjøre grundige analyser av de kommunesammenslåinger som er gjennomført og ærlig og åpent få fram deres fordeler og ulemper, det som har gått bra og det som ikke har gått bra. Prosessen vil være tøff, konfliktfylt og følelsesladet. En sak som i så stor grad styres av følelser og identitet, er krevende. Det må den også være.
Jeg tror at politikerne på et tidspunkt må ta ansvar og si at kommunekartet må tegnes på nytt.
Tenk om Vestfold kunne gått foran. Det er ikke så mange som tør å snakke om dét i denne valgkampen.
Karin S. Frøyd
3. kandidat Vestfold Venstre