Trygghetsalarm er et godt hjelpemiddel som bidrar til trygghet og sikkerhet i eget hjem, og til at mange eldre kan være hjemme lenger. Når alarmen utløses vil kyndig personell straks ta telefonisk kontakt, og eventuelt komme hjem til vedkommende umiddelbart.
Trygghet og utrygghet er subjektive opplevelser, og det er store forskjeller i hva som fremkaller utrygghet hos den enkelte av oss. Slik sett kan man vel hevde at den enkelte søkeren selv vil være den som best kan vurdere sitt behov for en trygghetsalarm?
En ansatt fra hjemmesykepleien kan gjøre vurderinger om grad av risiko, men dette vil bare være en begrenset del av behovet, og man kan ikke konkludere med at søkeren ikke opplever utrygghet. Ettersom trygghetsalarmen har en egenandel på vel 200 kroner pr måned er det liten grunn til å tro at noen vil søke om dette uten at de mener å ha et reelt behov.
I Oslo kommune har man forenklet saksbehandlingsprosedyrene knyttet til utdeling av trygghetsalarmer slik at vedtak om tildeling gjøres umiddelbart etter at søknad er mottatt, uten hjemmebesøk eller ytterligere vurdering, for alle søkere over 75 år. Yngre søkere skal i utgangspunktet vurderes, men praksis har utviklet seg slik at disse også tildeles alarm etter samme prosedyre. Det tilstrebes at alarmen utplasseres raskt. Jeg oppfordrer Skien kommune til å se nærmere på denne ordningen. Kan ikke ressursene som brukes til å gjøre vurderingsbesøk anvendes bedre?
Det er kjent at personer med helsesvikt og hjelpebehov kan få redusert selvfølelse og tro på egen mestrings- og vurderingsevne. Ved å vise den enkelte den tillit at han/hun selv kan vurdere sitt behov når det gjelder trygghetsalarmen, kan man kanskje heller bidra til å styrke selvbildet?
Når det søkes om trygghetsalarm vil den eldre allerede være i en situasjon hvor han/hun opplever en viss grad av utrygghet og det vil være av stor betydning om utplasseringen kan finne sted i løpet av få dager.
Sidsel Devik, medlem i Skien Venstre