For en varig nordområdeutvikling

Hvis man tar nordområdegrep som er bærekraftig både for økonomien og miljøet, vil vi få dobbel gevinst, mener førstekandidat Roar Sollied.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Venstre vil ha varig og bærekraftig utvikling i nord og beklager at Regjeringen ikke klarer å benytte gullalderen vi er inne i til å fase oss inn i en framtid med fornybar energi. Det er kortsiktig tenking og kan føre til et økonomisk fall for nasjonen innen få tiår. Hvis man derimot tar grep som er bærekraftig både for økonomien og miljøet, vil vi ha dobbel gevinst.

Ola Elvestuen oppdrett sild fisk

Foto: Anne Jorid Gullbrekken

Venstre er åpen for petroutvinning i nord, men vil skjerme de kystnære områdene. Vi vil sikre de varige næringene, fiskeriene og havet som mat- og medisinkilde. Vi vil legge til rette for fornybar energi i nord mens petro fases ut, slik at vi unngår en fatal bråstopp. Venstre ønsker bærekraft over tid.

Nasjonalt trøkk

Jernbane, tog, skinner

Foto: Microsoft

Venstre definerer norsk nordområdepolitikk til å gjelde Norges relasjoner til andre land i den polare krets. Det er viktig for å markere hva som er nasjonale saker som skal ha sentralt trøkk, slik at det ikke bare blir alminnelig distriktspolitikk, selv om den er viktig i seg selv. Det innebærer at vi løfter noen nordlige samferdselsprosjekter på nordområdenivå: Havner, grensekryssende veier og jernbane, flyruter.

Regional medvirkning

Roar Sollied

Stortinget skal legge de største brikkene i nordområdeutviklingen og utenrikspolitikken, men Fylkestinget og kommunene er viktige høringsinstanser i den store politikken i nord. Der vil Venstres folkevalgte hevde at fylkeskommunene i nord og grensenære kommuner bør tillegges noen konkrete oppgaver for gjennomføringen av internasjonalt samarbeidet i nord, for det dreier seg også om folk-til-folk-samarbeid: Kultursamarbeid, reiseliv, og ikke minst utdanning, og idéutveksling om arktisk landbruk og havbruk for et nyskapende næringsliv i nord.

Aktivitet, sivil og militær infrastruktur og bosetting i landsdelen gir Norge tyngde og avgjørende legitimitet i nordområdesamarbeidet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**