For å lykkes må vi være systematiske og langsiktige i hvordan vi prioriterer i stort og smått, f.eks:
Kommunene må alltid levere gode basistjenester, særlig innenfor barnehage, skole og omsorg. I tillegg må det være "morsomt" å bo her, vi må kunne utfolde oss på livsområder som betyr noe for hver og én av oss. Vi må å erkjenne at tjenestekvalitet og bolystkvalitet er vedvarende utfordringer kommunene alltid må evne å handtere. Folket er oppdragsgiverne.
Fylkeskommunenes videregående skoletilbud er avgjørende for at ungdom kommer seg ut av startgropa med en faglig og menneskelig ballast som gjør at de blir skapende mennesker for samfunnet og seg sjøl. Vi skal glede oss over fylkeskommunens nysatsinger på Tynset og i Alvdal. Framover skal vi passe på at tilbudsstruktur og —kvalitet for elevene blir førsteklasses. Derfor skal vi satse på lærerne.
Høgskolene er krumtappen i å forsyne kommunene med kompetent arbeidskraft på kjerneområdene barn, skole og omsorg. For Nord-Østerdalen og Fjellregionen er det langt viktigere med et oppgående og nærværende høgskoletilbud enn å bygge et middelmådig innlandsuniversitet. Den satsingen bør Høgskolen i Hedmark avslutte omgående.
Utvikling forutsetter riktig og tilstrekkelig kompetanse. Systematisk kontakt med vitenskapsmiljøer av høg kvalitet gir suksess over tid. For vår region med rike og mangeartede naturressurser gjelder det særlig teknologi- og naturfagene. Drar vi 17 mil nordover fra Tynset har vi NTNU- og SINTEF-miljøene tilgjengelige, drar vi 17 mil sørover kommer vi så vidt forbi Rena Vi må i enda større grad rette blikket nordover og skape faglige allianser den vegen. Samtidig bør vi videreutvikle kontakten med andre vitenskapsmiljøer som ut fra fagprofil er av særlig interesse, f.eks Universitet for miljø og biovitenskap i Ås. "Vitenskapsaksen" Trondheim — Ås kan være gull verdt for Nord-Østerdalen.
Vi må ha bedre veger og mer bane. Tog- og busstilbud til/fra Trondheim er så elendige at dagsturer kollektivt blir meningsløst sjøl om avstanden er overkommelig. Sørover til Oslo er tilbudet så kvalitativt elendig fra NSBs side(dårlig materiell, saktegående, omstiging i Hamar) at reisingen blir for belastende. Høgere fart og bedre kvalitet er svaret. Mht kollektivmuligheter er Nord-Østerdalen én av de mest utprega utkanter i hele Norge, det medfører avfolking. Slik kan vi ikke ha det.
Fylkeskommunens regionale utviklerrolle er viktig, særlig om den sees i sammenheng med tilbudsstruktur og kompetanse i de videregående skolene. Her er det synergier å hente. Fylkeskommunen må bli bedre på å gå i takt med seg sjøl.
Vi trenger ikke to fylkesmyndigheter (fylkesmann og fylkeskommune) med innsigelsesmyndighet i plansaker, det hindrer utvikling. Stortinget må velge og plassere innsigelsesmyndigheten ett sted (dvs enten fylkesmannen eller fylkeskommunen) i tillegg til særorganer som Jernbaneverket, Statens vegvesen osv.
Førstelinjetjenesten for gründere og næringsutviklere er marginal i den store sammenhengen for å utvikle, skape og fornye. Men den er ekstremt viktig i "sannhetens øyeblikk" for de som løfter en idé fra tankestadiet til et konkurransedyktig produkt eller en viktig tjeneste. Førstelinjen har ikke fungert i Nord-Østerdalen og må endres. Det er uansvarlig å legge store ressurser i noe som ikke tjener formålet. Vi bør ikke være redde for å konkurranseutsette dette tilbudet, noe det neppe er politisk flertall for. Vårt svar for Alvdals del nå er å trekke seg ut og bruke midlene i Storsteigenmiljøet.
Mer risikovilje kreves om vi skal lykkes. Det forutsetter kapital. Kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og banker bør i fellesskap etablere et fjellfond for folk som vil skape og satse. Fondsforvaltningen bør være blinde både for kommunegrenser og fylkesgrenser, men ha et skarpt blikk på idé og gründer.
Vi, godt og vel 22000 fjellregionboere, har mange felles utfordringer å samtale om. Men først og fremst må vi handle. Jeg håper vi kan være enige i stort, sjøl om vi noen ganger, naturlig nok, er uenige i smått.
Stein Hoset
3. kandidat Hedmark Venstre
2. kandidat Alvdal Venstre