Eleven og læreren i sentrum

Kommuneutvikling og endring av bosettingsmønster påvirker framtidig skolestruktur, argumenterer Arne Chr. Stryken i dette innlegget. Han skriver også om Venstres ønske om økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Det viktigste for Venstre er å sette eleven og læreren i sentrum. Hva innebærer dette i Lillehammer? Kommunen har de siste årene hatt en jevn befolkningsvekst og innbyggertallet nærmer seg 27.000. Det er en nær sammenheng mellom byutvikling, hvor boligområder og arbeidsplasser ligger, og hvor skolene skal ligge. Også i Lillehammer har byutviklingen vært bestemmende for skolestrukturen. Det er blitt bygd store skoler i nye boligområder. Røyslimoen skole er det fremste eksempelet på dette. I andre deler av kommunen har folketallet stagnert eller gått ned. Over tid fører dette til at skoler får reduserte elevtall. Endringer i bosettingsmønsteret stiller politikerne overfor vanskelige valg når det gjelder skolestrukturen. Nedlegging av en skole skaper alltid stor debatt og sterke følelser. I Gausdal er Svatsum skole blitt nedlagt etter en lang og opprivende prosess. Heller ikke Lillehammer går fri fra denne debatten. Venstre ønsker ikke at skoler med redusert elevtall uten videre skal nedlegges. Men en kommune i utvikling må jevnlig vurdere skolestrukturen. Det avgjørende er at en skole kan opprettholde et godt pedagogisk tilbud og et mangesidig sosialt læringsmiljø. Dette er viktigst for virkelig å sette eleven i sentrum.

I partilederdebatten 23.august framhevet Venstres leder Trine Schei Grande at både eleven og læreren må få bedre vilkår. Hun sa bl.a. at det må være slutt på at læreren skal drukne i skjemaer de må utfylle. Det er et spørsmål er om ikke byråkratiseringen av skolen nå er gått for langt. Det viktigste en lærer skal bruke tiden til, er å undervise og være en god leder i klassen eller gruppen. For å bli oppdaterte og gode lærere trenges det jevnlig etterutdanning. Venstre går inn for å alle lærere får mulighet til et kompetanseår hvert femte år. Dette vil koste penger og i utgangspunktet må Stortinget bevilge midlene. Men Lillehammer kommune må også bidra i større grad. Dette kan gjøres ved en kommunal egenandel til læreres videreutdanning. Dette har vist seg å være en flaskehals når lærere søker videreutdanning. Det hjelper ikke få statlige midler hvis ikke kommunen også bidrar. Sammen med lærerorganisasjonene vil Venstre se på om det i Lillehammer er mulig å etablere en modell for etterutdanning.

Arne Chr. Stryken, Lillehammer
Kommunestyrekandidat (V)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**