Av Boye Bjerkholt, ordførerkandidat for Skedsmo Venstre
Hvert år kommer tusenvis av nye flyktninger til Norge. Tallet varierer fra år til år, i takt med utviklingen i verdens problemområder. De flyktningene som får innvilget opphold i Norge, har flyktet fra krig, nød og annen elendighet. De får opphold fordi de har et reelt beskyttelsesbehov.
Når en flyktning endelig har fått et nytt land å bo i, er imidlertid reisen fortsatt ikke over. Flyktningen må også få en kommune å bo i, og det er kommunene selv som bestemmer hvor mange flyktninger de skal bosette. I perioder med stor pågang, må mange flyktninger vente i månedsvis mens de venter på å få etablert seg i sitt nye hjemland. Dette er dårlig integreringspolitikk.
Inkluderings-og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for å bosette flyktninger, og basert på det totale forventede antallet flyktninger, sender de ut forespørsler til landets kommuner. Målet er at alle skal være med å ta sin del av det solidariske ansvaret som Norge har for å beskytte mennesker på flukt og gi dem en ny start.
Men selv om kommunenes kostnader ved bosetting av flyktninger i utgangspunktet er fullfinansiert fra statens side, er det dessverre slik at ikke alle kommuner følger opp. Da kommer integreringen skjevt ut fra dag én. Når kommune-Norge samlet sett ikke er villig til å bosette like mange som staten har gitt opphold, skaper det et betydelig problem både for enkeltmenneskene som rammes og for storsamfunnet som må betale prisen for mislykket integrering ved neste korsvei. Ingen er tjent med at folk som ønsker å jobbe og bidra til samfunnet, blir avskåret fra å delta og henvist til å tvinne tommeltotter mens det foregår lokale debatter rundt i det ganske land om hvem som har ansvaret.
De siste årene har Skedsmo kommune imøtekommet alle forespørsler fra IMDi og vil ta imot 155 nye flyktninger i perioden 2011-2013. Det er et lite tall for en stor kommune som har alle forutsetninger for å få til en vellykket integrering. Venstre har vært en pådriver for at Skedsmo skal følge anmodningene fra IMDi og ta sin del av ansvaret for at de som har forlatt alt, skal få en god start i sitt nye hjemland og sin nye hjemkommune. Det er også starten på en god integrering, som burde være i alles interesse.
Jo raskere bosettingen foregår, jo raskere nye flyktninger kommer i gang i skole eller arbeid og kan leve normale liv, jo raskere og bedre går også integreringen.