Venstre inviterte til pressekonferanse på Møllergata skole mandag kl. 11 00. Venstres leder Trine Skei Grande, nestleder Ola Elvestuen og ordførerkandidat i Oslo Odd Einar Dørum la frem tiltaksplan for skolen som viktigste arena for integrering.
Tid: Mandag 29. august kl 11.00
Sted: Møllergata skole, Møllergata 49
Kontaktperson: Jan-Christian Kolstø, tlf. 920 56 081
Venstre mener at det viktigste vi kan gjøre for å få en god og inkluderende skole er å satse på læreren og styrke samarbeidet mellom hjem og skole.
Last ned dokument: Skolen må styrkes som integreringsarena (pdf)
Bakgrunn: Skolen må styrkes som integreringsarena
Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring for alle elever. Det krever en bevisst politikk fra lokale og nasjonale myndigheter. Venstre mener at det viktigste vi kan gjøre for å få en god og inkluderende skole er å satse på læreren og styrke samarbeidet mellom hjem og skole.
I dag har norsk skole elever med bakgrunn fra opptil 150 ulike land. For Venstre er det viktig at skolen, som den viktigste fellesskapsinstitusjonen vi har, bygger opp under "vi-følelsen" og reelt bidrar til integrering av alle elever.
Elevene har svært ulike forutsetninger for å lykkes i skolen. Venstre er krystallklare på at skolen må møte alle elever ut fra deres forutsetninger og gi dem muligheter til å lykkes. Det er ikke spørsmål om hvor elevene kommer fra, hvilken sosial bakgrunn de har, eller hvor de bor. Gode skoleresultater og læringsmiljøer avhenger ikke av etnisitet, men av hvor godt vi lykkes med å gi alle barn en best mulig og tilpasset opplæring.
Tilpasset opplæring for alle elever krever mange nok og dyktige lærere. Ved siden av en satsing på læreren er det behov for et bredt spekter av tiltak, og et tett samspill mellom nasjonale og lokale myndigheter. Venstre vil understreke at staten må bidra i et felles løft for skolen som integreringsarena.
Oslo er i en særstilling
Oslo er en av byene i Europa som har hatt størst endring i befolkningssammensetningen de siste årene. I skoleåret 2011/2012 vil omkring 45 pst. av elevgruppen i Oslo — dvs. ca 22 000 elever — ha minoritetsspråklig bakgrunn. Omkring 60 skoler vil ha en andel på mer enn 50 pst. minoritetselever, mens ved ca 25 skoler er andelen på 75 pst. eller mer. Noen få skoler vil i praksis ha 100 pst. minoritetselever. Det er en utvikling som vi må ta på alvor.
Det siste året har det kommet en rekke utspill om flytte skolegrenser eller sette i gang med bussing basert på elevenes etnisk bakgrunn i Oslo. Det er uaktuell politikk for Venstre. Det er verken pedagogiske eller andre grunner til at barn og unge ikke skal kunne få anledning til å gå på sin nærskole dersom de ønsker det.
Skoler med en sammensatt elevgruppe må gis ekstra ressurser for å kunne gjennomføre en så tilpasset undervisning som det er behov for. I Oslo har satsingen på organiseringen av skoler som "kunnskapssentre" vært positiv. Dette innebærer bl.a. at skoler med høy minoritetsandel får flere uketimer ekstra til bruk i for eksempel norsk, økt lærertetthet, utvidet satsing på kompetanseheving hos lærerne, bruk av programmet "Early Years", utvidet leksehjelp, utvidet bibliotek- og kulturtilbud, forsterket rådgivningstjeneste osv.
12 tiltak for å styrke skolen som integreringsarena
1. Forsterket innsats i barnehagen
– Ved skolestart var det omkring 13 000 elever i Osloskolen som trengte ekstra norskopplæring, og mange av disse har gått i barnehage. Venstre vil understreke at norsk må brukes aktivt i den tiden barna er i barnehagen, og at det er avgjørende at alle som arbeider i barnehagen har gode norskkunnskaper.
– Venstre vil derfor — ved siden av å arbeide for å øke den pedagogiske dekningsgraden — jevnlig "språkteste" barnehagene, og sette inn ekstra ressurser der dette er nødvendig.
– Kombinert med at kontantstøtten bør begrenses til bare å gjelde barn mellom ett og to år, mener Venstre at ordningen med gratis kjernetid er et viktig tiltak for å bedre skolestarten for barn med språklig minoritetsbakgrunn og for å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner med en slik bakgrunn.
2. Rekruttering av flere lærere
– Flere lærere er nødvendig for å kunne undervise mindre elevgrupper, en-til-en undervisning og to-språklig fagopplæring mv. SSB varsler at vi vil kunne mangle ca 18.000 lærere per 2020 i Norge. I Oslo vil vi trenger flere tusen lærere til de nye skolene som nå bygges.
– Venstre vil derfor igangsette nasjonale og lokale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok lærere i skolen. Dette omfatter bl.a. utvidelse av lærerutdanningen til 5 år, seniortiltak, pedagogiske kvalifiseringsstipend mv.
3. Særskilt satsing på rekruttering av lærere med minoritetsspråklig bakgrunn og styrking av flerkulturell kompetanse i skolene
– Det er fortsatt få lærere i skolen som har minoritetsspråklig bakgrunn. Venstre vil derfor vektlegge særskilte stimuleringstiltak for å rekruttere flere slike lærere.
– Venstre vil også fremme forslag i Stortinget om at faget flerkulturell kompetanse bedre integreres i lærerutdanningen og blir gitt som et videreutdanningstilbud, og at man konkret bygger på den kompetansen som er opparbeidet blant annet i Oslo.
4. Rett og plikt til kompetanseheving for lærere
– Lærere som kan sine fag er en forutsetning for tilpasset opplæring. Det bør innføres en rett og plikt for videreutdanning for alle lærere i alle fag ved jamne mellomrom. Regjeringens plan om å utdanne 2500 lærere per år er ikke ambisiøs nok, og det er heller ikke holdbart at mange kommuner ikke tilbyr lærerne videreutdanning.
– Venstre vil øke den statlige finansieringsandelen knyttet til videreutdanning for lærere, og gradvis bygge ut videreutdanningssystemet slik at alle lærere kan få påfyll av kompetanse.
5. Forsterket skolehelsetjeneste og flere spesialpedagoger
– Skolehelsetjenesten har altfor lenge vært et forsømt område. Ideelt mener Venstre at hver skole skal ha en helsesøster i heltidsstilling.
– I tillegg er det nødvendig å sikre rekrutteringen av langt flere spesialpedagoger, som kan være nært elevene i skolehverdagen og ikke være stasjonert på et kontor.
– På nasjonalt nivå har Venstre tatt til orde for et løft for skolehelsetjenesten og flere spesialpedagoger med til sammen 500 mill. kroner over 4 år (125 mill. kroner/år).
6. Endringer i norskfaget
– Solide kunnskaper i norsk er en forutsetning for å lykkes både i skole og arbeidsliv. Venstre er imidlertid bekymret for at norskfaget i økende grad er blitt et "sekkefag", noe som er uheldig både for minoritets- og majoritetsspråklige.
– Venstre mener at man bør se på hvorvidt det er behov for å gjøre endringer i faget med tanke på innretning, tematisk bredde mv.
7. Styrking av historiefaget
– Historie er, i likhet med RLE, et kulturbærende fag som gir oss en ramme og identitet i møtet med et mangfoldig samfunn. RLE-faget har vært gjenstand for betydelige endringer de siste årene, og Venstre mener nå det er på tide å styrke historiefaget på alle nivåer i norsk skole.
– Venstre vil derfor ta initiativ til en helhetlig satsing på historiefaget. Dette innebærer bl.a. å skille ut historie som eget, selvstendig fag i grunnskolen, og vurdere om timetall skal omdisponeres fra andre fag for å styrke historieunderviningen.
8. Ny organisering av samarbeidet hjem/skole
– Elevenes hjemmesituasjon er avgjørende for hva de presterer i skolen. Det er derfor helt nødvendig at skolene i mye større grad etablerer en nær kontakt med hjemmet slik at foreldrene til alle elever involveres i skolearbeidet.
– Flere skoler har gjort gode erfaringer med hvordan foreldrene på en bedre måte kan støtte barna i skolearbeidet. Venstre vil systematisere disse erfaringene og sørge for at det blir utarbeidet en veileder som alle skoler kan bruke.
– Venstre mener at ved skoler med høy minoritetsspråklig elevandel skal en av skolens ledere (inspektør e.l.) kunne konsentrere seg om samarbeidet mellom hjem og skole.
9. Mer fokus på miljøarbeid i skolene
– Venstre mener at skoler med en stor andel minoritetsspråklige elever må ta et utvidet ansvar for integreringsarbeidet. Det kan innebære at det utenom skoletiden arbeides med skape tilknytning til lokalsamfunnet, for eksempel gjennom knytte kontakt til organisasjonsliv og idrett.
– Hver enkelt skole bør utarbeide en plan for hvordan det systematiske miljøarbeidet best kan styrkes. Skolene må tilføres ressurser i tråd med dette.
– I tillegg er Venstre positiv til å utvide ordningen med såkalte "minoritetsrådgivere" i de enkelte bydelene.
10. Spesielle tiltak for mottaksklasser
– I mange av de større byene våre er det egne mottaksklasser for nyankomne flyktninger og asylsøkere som har fått opphold. Venstre har ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om det er riktig at ungdommer som kommer til for eksempel Oslo uten fullført grunnskole, får 10 måneder i mottaksklasse og deretter overføres til ordinær undervisning.
– Venstre mener at overføring av elever til mottaksklasser og lignende først bør skje når elevene er i stand til å beherske norsk på en måte som gjør at de kan dra nytte av ordinær undervisning. Det bør umiddelbart igangsettes forsøk på dette området.
11. Kartlegging av fordeler ved internasjonale elevgrupper
– Venstre er opptatt av verdien som ligger i at vi etter hvert får flere skoler som har en bred internasjonal sammensetning. Det bør derfor igangsettes et forskningsprosjekt for å kartlegge hvilke ressurser som ligger i skoler med en internasjonal elevgruppe, og hvordan disse ressursene kan utnyttes i undervisningen og i arbeidet med å gjøre skolene mer attraktive.
12. Oppdatere definisjonen av minoritetsspråklige elever
– Den gjeldende definisjonen på en minoritetsspråklig elev — at minst en av foreldrene ikke er født i Norge og har et annet språk enn norsk som sitt morsmål — tåkelegger det faktum at det er store individuelle forskjeller mellom minoritetsspråklige elevers norskkunnskaper. Poenget må være om eleven snakker norsk (hjemme), ikke hvilken etnisk bakgrunn foreldrene har.
– Venstre vil derfor oppdatere den statistiske definisjonen av "minoritetsspråklig" slik at den bedre reflekterer norskkunnskap og ikke etnisk bakgrunn.