Vi kunne blant annet lese debatten rundt utdeling av gratis sprøyter, og de forskjellige meningene rundt dette. Her var det tydelige motsetninger i de ulike etatene.
For litt over et år siden sendte jeg et brev til ordfører, der jeg spurte om kommunens overordnede plan for rusomsorg og strategi for forebygging. Dette brevet ble behandlet i kommunestyret, som enstemmig vedtok at det skulle etableres en ruspolitiskhandlingsplan. Her står vi i dag, fortsatt uten plan. En plan som skal styre strategiene våre på hvordan vi skal behandle våre rusavhengige, følge opp de som har kommet seg ut og hindre de unge å komme seg inn. Denne planen har vi ventet på siden 2007 og venter fortsatt. Jeg har etterlyst arbeidet med planen i kommunestyret i august, og ønsker å følge dette opp til den er på plass om velgerne gir meg fortsatt tillitt i valget. For en god rusomsorg starter med en plan.
Hva gjør det så viktig å ha en slik plan? Som tidligere nevnt er det en del motsetninger mellom de forskjellige etatene som har med rusmisbrukere å gjøre. Vi har kommunen/helseforetakene som står for det medisinske, NAV som står for det økonomiske, politiet/rettsvesenet som tar seg av det juridiske og ideelle organisasjoner som prøver å opprettholde et minimum av menneskeverd hos misbrukerne. Det er slettes ikke lett å få arbeidet til å flyte lett, da alle etatene har sine ganske klare forskjeller i innfallsvinkel i arbeidet. Politiet som har som oppgave å håndheve loven, som misbrukerne bryter i symptombehandling av egen sykdom. Retten dømmer til bøter de aldri kommer til å kunne betale, og vanskeliggjør arbeidet å komme seg opp på beina og frigjøre seg fra NAV. Vi snakker altså om en klassisk ond sirkel.
Jeg tror at arbeidet som skal gjøres med planen kan være vel så nyttig som selve planen. Her må kommunen som myndighet invitere alle til å bidra i arbeidet. Planen må koordinere oppgavene til det beste for rusmisbrukerne sin tilfriskning. Jeg er som venstremedlem tilhenger av en liberal rusomsorg, som tar hensyn til menneskeverd i tillegg til å behandle. Uten at jeg ønsker å legge føringer for arbeidet, håper jeg at man kommer til å vektlegge dette i planarbeidet. Vi må ikke glemme at hvert offer for rus er et eget individ, og det finnes ingen fasit for hvordan man skal behandle. Men det som ikke hjelper noen er å trykke dem lenger ned i gjørma.
En plan burde også ta stilling til hvordan vi skaper størst stengsel mellom våre unge og et liv i rus. Det skal jobbes med rusforebyggende tiltak i alle skoler. Det viktigeste er utdannelsen, men det er ikke i alle tilfeller nok. Det finnes nok statistisk grunnlag til å kunne sette inn ressurser på risikogrupper. Oppvekstetaten har et stort ansvar for å forebygge, som vi politikere må støtte opp om på budsjettene, selv i trange tider. Kultur er universalt, og inkluderer alle. Hvordan vil vi bruke kulturen aktivt i det rusforebyggende arbeidet? Hvor legges kulturressursene inn for å få best forebygging? Dette er viktige spørsmål planarbeidet må søke svar på.
Jeg mener i alle fall uten å fargelegge planarbeidet med min politiske farge, at planen skal koordinere allerede eksisterende tjenester og oppgaver. Og at planarbeidet skal avdekke feil, mangler og forbedringspotensial. Slik at vi kan gi en inkluderende og human rusomsorg som setter folk først.
Bjørn Flo Knudsen
4.kandidat Kongsberg Venstre