Miljøbyen Fredrikstad?

Før hver eneste valgkamp svarer mange velgere i undersøkelser at miljø blir en viktig sak for dem når de skal velge parti. Like sikkert er det at miljø ikke blir hovedsak i den påfølgende valgkampen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

Per E. Braseth-Ellingsen

Foto: Tommy Ødegaard

Jeg skal ikke analysere hvorfor det blir slik, men isteden forsøke å starte en lokal miljødebatt når vi nå nærmer oss valgdagen.

Fredrikstad havner dessverre på bunn på mange miljø-statistikker. Vi har en av Norges høyeste andel av korte bilturer, grøntområdene våre er stadig under press, og de lokale klimagassutslippene har faktisk økt de siste par årene. For å løse disse utfordringene trengs det politikere i bystyret som tør å tenke miljø i alle sammenhenger, og som har en politikk som viser i praksis at det er mulig å kombinere vekst og bærekraft, dersom veksten i seg selv er bærekraftig. Slike løsninger har Venstre.

Det er skrikende behov for en solid satsing på kollektivtransport i Fredrikstad. Kollektivtransporten må prioriteres foran biltrafikken i sentrum og langs hovedveiene, og det er helt nødvendig med en ringvei for å lede gjennomgangstrafikken utenom sentrum. Økning i antall kollektivreisende skal gi billigere reiser. På sikt må Fredrikstad bli en køfri by der trafikken flyter jevnt i rushtiden, og der de negative sidene ved bilbruk som ulykker, forurensning og det at bilen tar mye plass, er betydelig redusert. Bomiljøer må skjermes mot støy og forurensning.

Parkeringspolitikken er et viktig virkemiddel for å gjøre det mer attraktivt med alternativ transport. Vi ønsker en helhetlig og restriktiv parkeringspolitikk som bidrar til å gjøre sentrum mer attraktivt for alle. Vi vil bedre fremkommeligheten for sykler og gjøre det tryggere å sykle. Fredrikstad skal bli en fremtidsrettet sykkelby. Flere kollektivbrukere og syklister gir bedre plass på veiene for de som er avhengige av bilen.

Elvebyen med boliger, næring og kultur på tidligere havneområder vil i de nærmeste årene gi helt nye muligheter for byen. Alle innbyggere må sikres god tilgjengelighet til elva og fjorden. Elvebyen Fredrikstad har en fantastisk beliggenhet og er porten til skjærgården.Vi vil ivareta byens spesielle biologiske mangfold og grønne særpreg. At byen får flere innbyggere, skal ikke føre til at grøntområder bygges ned, eller at elvebredden stenges inne.

Fredrikstad er i vekst, og det skal legges til rette for fortetting og nye boliger i mange deler av byen. Det er plass til mange nye boliger i Fredrikstad uten at byen flyter ut som en eneste stor forstad. Nye boligstrøk må først og fremst etableres gjennom punktvis fortetting, slik at man kan bygge gode nærmiljøer med mindre transportbehov. Nedbyggingen av dagens grønt- og matjordsarealer må stoppes, og fellesarealer må i størst mulig grad være tilgjengelige for allmennheten. En grønn og åpen by er en god og trivelig by.

Klimaet på jorda er i dramatisk endring. Millioner av mennesker vil bli miljøflyktninger dersom ikke utslippene av klimagasser reduseres. Fredrikstad skal også ta sitt ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Vi vil legge dette til grunn for alle politiske vedtak, og gjøre Fredrikstad til en av de fremste byene i Norge til å ta i bruk ny miljøteknologi. Energieffektivisering er avgjørende for å redusere utslipp av klimagasser og sikre framtidig energiforsyning. Særlig er det viktig at nye bygninger krever lite oppvarming og er fleksible for ulike oppvarmingsløsninger. Kommunen har et særlig ansvar når det gjelder å ta i bruk nye og mer miljøvennlige løsninger. Alle nybygg, all oppvarming og all transport i kommunens regi skal være klimavennlig. For å følge opp at kommunen faktisk gjør jobben sin, må forpliktende planer og god rapportering følges tett opp. Vårt mål er at Fredrikstads utslipp av klimagasser skal halveres i forhold til 1990-nivå innen 2030. Lavere klimautslipp er et felles ansvar og en felles mulighet for en renere framtid.

Per E. Braseth-Ellingsen
Leder og 3. kandidat Fredrikstad Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**