Følgende innlegg har stått på trykk i Romerikes blad:
Romerikes blad har denne sommeren hatt en serie om partienes andrekandidater til valget. Et av de faste spørsmålene har vært hvorfor det er så få kvinner i politikken. Det har fått flere til å synse om kvinners rolle som dobbeltarbeidende og at kvinner prioriterer barn og hjem fremfor politikk. Problemet er at spørsmålet bygger på feil premisser.
Ved årets kommunestyrevalg er 42 prosent av kandidatene kvinner i følge Statistisk sentralbyrå. Det er riktignok noen prosentpoeng unna en jevn 50/50-fordeling, men likevel ikke nok til at det kan klassifiseres som «få». I tillegg viser det seg at det er størst andel kvinner blant kandidatene i aldersgruppene 18-29 og 30-39 år, det vil si i den alderen man gjerne starter familie. Her er det omtrent like mange kvinner som menn på listene.
Andelen kvinner i kommunestyrene og fylkestingene har vært jevnt stigende. For tretti år siden var under 25 prosent av alle kommunestyrerepresentanter kvinner. I perioden vi nå legger bak oss har det vært 37,5 prosent, mens det er 42 prosent kvinner i formannskapene. I fylkestingene er hele 45 prosent kvinner. Det er fremdeles et mindretall, men det er ikke få.
Men i ett henseende har RB rett. Det er fremdeles slik at det kun er 97 kvinnelige ordførere her i landet, noe som utgjør 23 prosent. Det var likevel et hopp opp fra 17 prosent i 2003. Også andelen kvinnelige varaordførere stiger.
Problemet med RBs spørsmålsstilling er at det villeder både leserne og kandidatene som blir spurt. Faren er at det skaper et bilde av at kvinner ikke prioriterer politikk. Det stremmer rett og slett ikke. Vi ser tvert imot en stadig økning i andelen kvinner på alle områder i norsk lokalpolitikk.
Det ville vært atskillig mer interessant å spørre hvorfor det er så mange middelaldrende menn i politikken. Og nei, det er ikke samme spørsmål snudd på hodet.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at etter forrige valg utgjorde menn i alderen 40 til 59 år hele 37 prosent av alle innvalgte til tross for at denne gruppen utgjorde kun 18 prosent av alle som var valgbare til kommunestyrene. Det vil si at velgerne er særlig flittige med personsstemmer til denne gruppen. Hvorfor
prioriterer velgerne middelaldrende menn til kommunestyrene? Det kunne vært interessant å få svar på. Det ville dog vært et spørsmål til velgere og valgforskere.
Sesselja Bigseth
småbarnsmor og
2. kandidat for Nes Venstre