Et av mantraene etter 22. juli har vært at terroren skal møtes med mer demokrati. Men hva vil det egentlig si i praksis?
Ordet demokrati kan oversettes med «folkestyre», og «mer demokrati» må da bety at den noe udefinerbare størrelsen «folket», eller mer presist hver enkelt borger, gis mer innflytelse. En kan for eksempel åpne opp nominasjonsprosessene og gi den enkelte velger større mulighet til å endre på valglistene. I dag er det fullt mulig å gi ekstrastemmer til kandidater ved lokalvalg, men dessverre har man tatt bort retten til å stryke kandidater. En studie fra 2007 viser at velgerne aktivt bruker retten sin til å gi kandidater personstemmer ved valget, og 25 av politikerne ble ved siste kommunevalg valgt inn på bakgrunn av de personlige stemmene. Vi bør gi velgerne større makt på bekostning av partiene. Lokalpolitikken styres først og fremst av mennesker, og ikke av partier. Sett derfor et kryss eller gi en slenger til en du har tro på!
I høst er det lokalvalg, og det betyr at en av landets største dugnader er i gang. Men for å få mer demokrati, er vi avhengige av at noen engasjerer seg og tar ansvar, alle kan ikke skulke dugnaden! De du er invitert til å stemme på er naboen din, kollegaen din, kjæresten til venninna di eller læreren til sønnen din, folk som er politikere litt sånn på si. Mange løfter fram nettopp deltidspolitikeren som idealet fordi han har bedre kontakt med grasrota og representerer et bredere lag av folket, men det er svært krevende å være fritidspolitiker, og dessverre er det svært mange som takker for seg etter bare en periode i lokalpolitikken. For å sikre kvaliteten på det lokalpolitiske arbeidet er det viktig at vi gjør det attraktivt for så mange som mulig å delta. Da må vi sørge for at lokalpolitikerne har gode arbeidsvilkår, og at de opplever at de har reell innflytelse og makt.
For å sikre at vi får byen og bygdas fremste menn og kvinner i kommunestyrene over hele landet er det også på tide å gjøre noe med kommunestrukturen. Store forskjeller i kommunestørrelse gjør det vanskelig å delegere flere oppgaver fra stat til kommune, noe som kunne gjort kommunepolitikken mer interessant. Et annet problem er at velgerne i noen av de minste kommunene bare har to eller tre partier å stemme på. I kommuner som Folldal og Os får innbyggerne kun velge mellom de tre rødgrønne partiene. Det må bety at mange velgere vil ha problemer med å finne noen å stemme på, og det kan også føre til at viktige meningsutvekslinger ikke kommer frem. Kanskje er dette noe av grunnen til at så mange som 70 prosent av de lokalt folkevalgte mener det bør bli færre og større kommuner, slik en ny måling utført for Kommunal Rapport viser?
I denne spalten har jeg også tidligere tatt til orde for stemmerett til 16-åringer, særlig ved lokalvalg. I etterkant av terrorangrepet den 22. juli har flere politikere støttet dette, og det er jeg glad for. Skal det bli mer demokrati i Norge, må så mange som mulig inkluderes i dugnaden.