Roar Sollied advarer sterkt mot å nedbygge frilufts- og arrangementsområdet på Rustahøgda ved å presse inn den nye videregående skolen der. – Dette vil dessuten trenere hele byggesaken, mener Sollied.
– Det er kun et alternativ som plassmessig ikke forstyrrer annen aktivitet, og det er på Forsvarets område på Bjørnåsen. Dette arealet kan det bli uhyre vanskelig å få frigjort, noe som er et vesentlig poeng i forhold til fare for trenering av byggeprosjektet. Det som ikke er bebygd på vestsida, er båndlagt som friluftsområder. Løypenettet er båndlagt i 40 år regnet fra 1991. Arealene utenom er myrområder som er dårlig egnet til å bygge på. Høyre foreslår i realiteten å bygge ned et av fylkets beste friluftsområder og arrangementssted, fastslår Sollied.
Han stiller også spørsmålstegn ved fylkesrådens argument om nærhet til fasiliteter for idrett.
BOIFs kunstgressbane brukes av over 20 BOIF-lag til trening og kamper, og de har allerede problemer med å kunne gi tilbud til ungdomsskolen etter at den ble utvidet.
Også fordeler i Sundlia
Etter at situasjonsrapporten for Bardufoss videregående skole ble lagt fram i juni 2009, fikk Venstre kjempet gjennom renovering av skolen i Fylkestinget. I påfølgende fylkestingssamling ble saken lagt på is i påvente av strukturering av hele det videregående skoletilbudet i Midt-Troms.
Når renovering uteblir, fremstår stedet naturligvis som mindre og mindre attraktiv. Ved å bygge ny skole på Rustahøgda, mister man samtidig en god del av dagens lokaliseringsfordeler i Sundlia.
– De flytter fra et område med nær tilgang til Barduelva, med naust og muligheter for vannaktiviteter, og et flott område både for jogging og orientering.
Sollied synes heller ikke argumentet om at man slipper å drive skole på en byggeplass ved nybygg på Rustahøgda er tungtveiende. Byggeplass er en midlertidig sak. Nedbygging av friluftsområder og arrangementsarenaer er permanent.
Kvalitesskille
Sollied reagerer også på at fylkesråd for utdanning ikke har tatt inn over seg at Fylkestinget gjorde et vedtak i juni i år om å avvente ytterligere samlokalisering av 8-13-skole til det er høstet mer erfaring med det andre steder i landet. Denne ideen er hittil kun utprøvd i Oslo, som er både kommune og fylke og dermed eier av begge skoleslagene.
Han er redd for at etableringen av en 8-13-skoler kan gi et kvalitetsskille i ungdomsskoletilbudet.
– Hva med dem som ikke får sjansen til å gå på «superskolene? Blir bygdeskolene, som er i de aller fleste kommunene våre, som B-skoler å regne? Kan vi se for oss at det blir så attraktivt å gå på 8-13-skole at vi om ei tid er tilbake til den gamle realskolestrukturen?
– Det viktigste for enkelteleven er å bli fulgt opp i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, som vi gjør i Ny Giv. Det kan skje uten samlokalisering. Å tvinge elevene til å være på de samme kvadratmeterne over så lang tid, er jo i seg selv lite utviklende: Skoleskift gir nye sosiale muligheter og kan bryte ned uheldige mobbemønstere.