Kan vi leve av kultur, da?

Risør er som et eneste stort operahus. Arkitektur i verdensklasse som breier seg i vannkanten, som i Bjørvika. Men slike hus må fylles med innhold, om noen skal gidde å betale billett. Derfor vi trenger myldrende kulturaktivitet, skriver Maria Aspesæter, 2. kandidat for Venstre ved kommunevalget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**

 vi trenger myldrende kulturaktivitet, skriver Maria Aspesæter, 2. kandidat for Venstre

vi trenger myldrende kulturaktivitet, skriver Maria Aspesæter, 2. kandidat for Venstre
Foto: Runar Nes

Kan vi leve av kultur, da?
Noen har vært kritiske til Risørs kultursatsing, andre har ment vi ikke kan få nok. Jeg tror vi kan slå fast at Risør er en unik kulturby, uansett politisk ståsted. Bare i kraft av arkitekturen, er den det, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Dette er vel og bra, vi kan være så stolte vi vil av trehusbebyggelse og skjærgård, men kulturens viktigste funksjon er å gi innhold og opplevelse. Morsomt og alvorlig, spennende og spektakulært, på scene og torg.

Mer kultur enn noen sinne
Selv om Risør har hatt stram økonomi, har Venstre vært pådriver for å øke kulturbudsjettet hver eneste år i inneværende periode. Det har gitt resultater: Det private og folkelige kulturengasjementet vokser i enda større takt enn offentlige kulturbevilgninger. Risørfolk elsker kultur!

Ingen er blitt søkkrike av kultursatsing i Risør, men kulturlivet er avgjørende for å klare å selge byen, både som såkalt helårsby og turistdestinasjon. Kultur er en naturlig og sentral del av merkevaren Risør, som må dyrkes og styrkes.

Kan gi arbeidsplasser
Det uegennyttige, frivillige kulturengasjementet er strålende, men jeg tror samtidig det er mulig å skape kommersiell virksomhet rundt deler av kulturen, i større grad enn vi gjør i dag. Kulturaktiviteten bør kunne skape flere arbeidsplasser.

Dette er ikke enkelt, men gjennom planmessig arbeid, tilrettelegging fra kommunen, privat og frivillig innsats, bør det være mulig. Det er de store festivalene og evenementene som i første rekke kan være en inngangsport for kommersialisering.

Inntil i dag har vi i første rekke benyttet festivalene som trekkplaster for gjester som legger fra seg penger til lokal varehandel, serveringssteder og overnattingsbedrifter. Dette er viktig og bra, men la oss ta et eksempel: Det er ingen, meg bekjent, som har utnyttet festivaler som Risør Kammermusikkfest i næringssammenheng.

Utnytte festivaler
Risør Kammermusikkfest har internasjonalt ry med utøvere i verdensklasse. Musikerne spiller ikke på instrumentene sine bare om sommeren, selvfølgelig. Mange av utøverne vi har møtt holder for eksempel såkalte mesterklasser for unge utøvere. Da samles en håndfull av verdens største talenter på et instrument til intens øving sammen med stjernemusikere. Risør burde bli en selvskreven arena, og vi er ingen utkant i denne sammenheng. Det spiller liten rolle om byen heter Oslo, Risør, Milano eller San Paulo, når utøverne kommer fra Sør-Korea, Argentina, Frankrike eller Sverige.

Kultur er samspill
Kan Risør bli Norges biennal- og seminarby nr én?: Design, musikk i alle sjangre, håndverktradisjoner (trehus, båtbygging) ligger langt fremme, men også innenfor kunsthåndverk, billedkunst og litteratur har Risør noe å bidra med. Hensikten er å skape aktivitet og næring som er mindre sårbar med hensyn til beliggenhet og kapasitet. Risør kan kanskje få flere lønnede kulturarbeidere, men enda viktigere — kulturaktiviteten skaper inntekter for annen næring, og kan bidra til å skape ny bosetting.

Og: For Venstre vil det alltid være samspillet mellom privat næringsliv, frivilligheten og offentlige myndigheter som kan avgjøre om vi lykkes.

Av Maria Aspesæter, 2. kandidat for Venstre ved kommunevalget i Risør

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**