Å sikre mange nok gode lærere og at læreren får tid til sine kjerneoppgaver er helt avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring. Venstre bryr seg om eleven, og derfor satser vi på en bredde av tiltak som alle har som mål å sikre at læreren skal være lærer og ikke alt mulig annet.
Venstre vil være en garantist for at læreren skal få mer tid til undervisning, for- og etterarbeid og vurdering — en lærers kjerneoppgaver. Regjeringen har over lengre tid uttalt at de vil "tidstyvene" og byråkratiet i skolen til livs. Det er et mål Venstre deler, men dessverre konstaterer vi at regjeringen ikke er særlig handlingskraftig på dette området.
Blant annet er det slik at lærere, rådgivere og rektorer — som skal implementere politiske vedtak — drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer. De rødgrønne kunnskapsministerne har faktisk pålagt skolene 148 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden de kom til makten i 2005.
Ikke alle disse rundskrivene og forskriftene er like ille. Men 148 ulike statlige "pålegg" er likevel et alt for høyt antall. Derfor ønsker Venstre et eget partssammensatt Regelråd for skolesektoren, som skal ha som oppgave å kutte minst 25 prosent av dagens nivå av forskrifter, rundskriv og lovendringer.
Mer lokal styring av skolen
Ideelt sett mener Venstre at ett — 1 — kortfattet dokument bør være tilstrekkelig "instruks" fra nasjonale myndigheter til skoleeiere hvert år. På lokalt nivå bør det også settes konkrete mål for å se på hvordan man kan redusere skolebyråkratiet. Skolen blir ikke bedre av mer statlig overstyring — i stedet bør man heller øke den lokale innflytelsen over skolen. Dette er en lokalpolitisk oppgave som Venstres folkevalgte vil gå i bresjen for.
Flere lærere
SSB har varslet at vi kan mangle ca. 18 000 lærere i 2020. En slik manko av lærere er svært alvorlig med tanke på elevenes krav på tilpasset opplæring. Det er derfor svært viktig at vi klarer å rekruttere potensielle lærere fra andre yrker — for eksempel ved å tilby stipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan få den nødvendige pedagogiske kvalifiseringen. I tillegg til en omfattende rekrutteringsinnsats er det også avgjørende at vi tar bedre vare på dem som allerede er i skolen gjennom forsterket satsing på videreutdanning og målrettede seniortiltak.
Flere yrkesgrupper i skolen
Et helt avgjørende tiltak for å gi læreren mer tid og rom er å legge mye større trykk på å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Dette handler om alle de yrkesgruppene som er nødvendig for at en moderne skole skal fungere — eksempelvis merkantil støtte, vaktmestre og spesialpedagoger og helsesøstre. Det er symptomatisk at stortingsmeldingen om tidsbruk som Stortinget nylig har behandlet ikke inneholder mer enn en oppfordring til skoleeiere om å prioritere dette — og ingen konkrete tiltak som kan sette kommunene og skolene i stand til å oppfylle dette målet. Det vil Venstre gjøre noe med.
Venstres 10 tiltak for å gi lærerne mer tid til å være lærere:
1. Både lokalt og nasjonalt si nei til at lærere skal pålegges å utføre "tilleggsoppgaver" som for eksempel vaktmesterarbeid, følging til skoleskyss, matservering, generelt administrativt arbeid og medisinering av elever.
2. Gå kritisk gjennom og redusere statlige handlingsplaner og strategier som retter seg mot ulike nivåer i skolesektoren — ikke "alt" skal være skolens oppgave.
3. Etablere et nasjonalt Regelråd for skolesektoren som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjerneoppgaver.
4. Fastsette et konkret måltall — 25 pst. — for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng.
5. Fremme lokalpolitiske initiativ om tilsvarende byråkratikutt i den enkelte kommune.
6. Sette av statlige midler for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen — blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet.
7. Sikre tilfredsstillende dekning av kvalifiserte yrkes- og sosialrådgivere gjennom konkrete opptrappingsplaner.
8. Sette i gang et arbeid for å foreslå forenklinger i læreplansystemets utforming med mål om å gjøre læreplanene til konkrete og tidseffektive verktøy for lærer, elev og foresatte.
9. Etablere pedagogiske kvalifiseringsstipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan får dekket den nødvendige pedagogiske tilleggsutdanningen.
10. Innføre seniortiltak — blant annet skattestimuli, redusert leseplikt mv — for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen, og trappe opp tilbudet om videreutdanning for lærere.