Kjære Skien!

Å ta de rette grep hva gjelder sentrumsutvikling i Skien, er ingen helt enkel oppgave å løse. Det dreier seg stadig vekk om å ta de mange små skritt innenfor en stor prinsipiell ramme man klarer å enes om, innholdsmessig og tidsmessig. Dog med rom for å utvikle retning og standpunkt. For det er ikke noe poeng med langsiktighet dersom utgangspunktet viser seg feilslått.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Skien har i dag et bedre utgangspunkt enn hva Larvik og Drammen hadde da de prøvende startet opp med sine byutviklingsplaner- Bortsett fra at vi mangler Drammens nærhet til Oslo. Og bortsett fra at Larvik har en rik tante og onkel. Som eksempel til etterfølgelse har de langt på vei lyktes med sine planer. Påfallende er det at de i alle sammenheng også selger inn hva de lyktes med – med stor entusiasme. Ikke minst der har vi noe å lære.
Til gjengjeld har vi allerede nå en vakker by; uslåelig på beliggenhet og topografi. Vi har en historie ingen kan ta fra oss, vi preges av blått og grønt i skjønn forening – representert ved parkmessige grøntområder og nærhet til kulturlandskap sammen med vår vannvei i all sin prakt. Og handelen i sentrum er ganske sammensatt, fra kjedebutikker til spesial- og nisjepregede butikker. Dertil er kulturtilbudene uvanlig mange og viser stor bredde. Enkeltprosjekt som "Mosaikk" har allerede bidratt til oppmerksomhetsskapende utvikling av sentrum og tankesett. Og vi har uutnyttede muligheter
Det gjenstår "bare" å legge til rette for enda flere og enda mer sammensatte aktiviteter i " Gamlebyen".
Jeg vil se nærmere på hvordan tilnærme seg handel i kommunen inkludert i sentrum og hvordan oppnå flere boliger i sentrumskvartalene / Murbyen

Kan etableringer på handelssentre og i sentrum utfylle hverandre og i sum gjøre oss ytterligere attraktive som besøks — og handelskommune?

Ja ,hvis ulikheter og muligheter utnyttes. Ett eksempel bare; hvilken by på vår størrelse kan tilby så mange glimrende møbelforretninger?
Disse er faktisk plassert delvis i sentrum, dels sentrumsnært, dels på kjøpe- og handelssentre. De utfordrer hverandre, er ulike og supplerer hverandre, konkurrerer og gir oss og regionen en imponerende bredde i vareutvalg. Gå sammen om å fortelle omverdenen om det! Vi tror kunder vil komme langveisfra, og dèt gjør de faktisk allerede! Dette bidrar til positiv omtale av Skien som handelsby. Økt handel blir til enda mer lønnsom handel med alle de ringvirkninger det genererer.
Ingen by uten handel. Sentrumshandel må være stedstilpasset. Vi må en gang for alle innse at sentrum kan ikke konkurrere med bilbaserte handelsentre på deres premisser. Hos oss har disse utviklet seg på Herkules, Kjørbekk og Myren. Men sentrum kan bli enda mer konkurransedyktig ut fra egne premisser, ved å utvikle sine egne fortrinn og særpreg. Et levende sentrum tilbyr opplevelser; kultur, arkitektur, hyggelig handel og sosiale møteplasser. Tilsvarende byopplevelser får du ikke på handelssentrene. Der får man primært effektiv handel. .Og så absolutt med imøtekommende betjening også der.Men byopplevelse? Nei. Riktignok er kjøpesentre sosiale møteplasser for mange, men først og fremst tilbys der den lettvinte handelen som mange setter pris på.
Hva med sentrumshandel? Det er en nødvendighet for kommunen å lytte til drivere og eiere i sentrum og deres oppfatning av hva må til av rammebetingelser for å etablere, bli værende og videreutvikle virksomhet i sentrum. Det er et vanskelig tema og mange ulike meninger, men samtaler og meningsutveksling mellom parter fører alltid framover, så framt man er løsnings- og resultatsorientert. Hvilket jeg forutsetter.

Er det rett at nyetablering innen gitt bransje på ett sted dreper tilsvarende eksisterende etableringer annet steds.

Vel, selvsagt kan det bli overetableringer. Min bransje ( hotell) opplever dette titt og ofte. Men ønsker jeg av den grunn at nyetableringer skal politisk og i detalj styres? Nei. Konkurranse er en grunnleggende forutsetning for et sunt og aktivt næringsliv. Men kast detaljstyring over bord. Og lag ikke konkurransevridning ved at kommunen driver butikk. Ingen av disse delene gagner kommunens utvikling. Det gagner ikke næringslivet i vår kommune. Det gagner ikke utvikling i vår Murbyens sentrumskvartaler
Jeg forstår selvsagt at man ved nyetableringer må forholde seg til planverk ( som ikke må være for detaljerte) men derfra til f eks å nekte etablering på handelsområder med begrunnelse konkurranseforhold sentrum/" periferi", redder i seg selv ikke sentrum. Hvis man begrunner slik, angivelig i bekymret omsorg for sentrum, må man også spørre om vi virkelig ønsker detaljert å regulere handel? Nei, lag romslige, ikke detaljerte rammebetingelser. La gode ideer slippe til. Det som vitterlig ikke er forbudt, er i de aller fleste tilfeller ok å si ja til; gjerne etter konstruktiv og respektfull meningsutveksling og veiledning. Slik holdning fører til dynamikk — ikke til anarki. Og motvirker stillstand. Stillstanden er vår svøpe

Hva skal Murbyens bygårder inneholde ? Vi sier vi ønsker flere boliger, virker våre retningslinjer og bestemmelser i den retning?

Hvordan øke sentrums attraktivitet? Jeg skal kun peke på ett område; jeg mener at en rekke av sentrumsplanens retningslinjer og bestemmelser er unødig og feilaktig detaljerte og derved begrensende. Bruk er og blir det beste vern. Her burde så avgjort mitt partis gamle slagord " Styre i stort , slippe løs i det små" ha gyldighet i langt sterkere grad enn tilfelle pt er. Les selv sentrumsplanen og gjør deg opp din mening. Du finner den på kommunens hjemmeside.
Når Venstre i teknisk hovedutvalg peker på mulige forenklinger, møtes vi med at man kan i alle sammenheng søke dispensasjoner. Det medfører nok riktighet. Det uheldige er at når utgangspunktet er at begrensninger listes opp i detalj, vet vi alle at dette — sammen med holdninger og adferd i måten man går inn i dialog med tiltakshaver – kan kvele investeringslyst og gode ideer i fødselen. Det virker neppe fremmende, snarere hemmende på tiltakslyst Hva går vi glipp av av eksperimentell arkitektur, løsninger og muligheter vi trauste trolig ikke har evne til å forestille oss? Av spennende og nyskapende forretningsideer? Er det slik vi ønsker etablerere og utviklere velkommen? I tillegg kommer at behandling av dispensasjoner både er tidkrevende og en risikosport i seg selv. Da gjelder det virkelig for administrasjon og politikere å holde tunga rett i munnen, slik at man ikke usaklig og tilfeldig forskjellsbehandler.
Jeg tillater meg å sitere deler av et sammendrag av siviløkonom Tore Omholts disputas ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi hvor han forsvarte sin avhandling for graden ph.d i 2009 :

"Samarbeid i sentrum — Et systemteoretisk perspektiv på sentrumsutvikling og kollektiv handlingskapasitet som grunnlag for lokal utvikling", her deler av et sammendrag:

."Vi vet at tradisjonelle bysentre taper i konkurranse med kjøpesentre som vokser frem utenfor bysentrene. Dette reflekterer en samfunnsmessig utvikling preget av økende kompleksitet som ikke lenger kan takles tilfredsstillende av markedet eller offentlig planlegging og regulering.
Avhandlingen viser hvorledes nye og effektive styringsformer for lokal næringsutvikling basert på nettverk og kollektiv selvstyring kan og bør utvikles, og kan stimuleres ved samfunnsfaglige intervensjoner.
Avhandlingen setter spørsmålstegn ved sentrale og lokale myndigheters evne til å styre utviklingen av våre bysentre som handelssentre, hvor slike styringsproblemer er preget av stor usikkerhet og dilemmaer.
Styring under slike forhold krever tilgang på og behandling av informasjon som normalt overstiger kapasiteten til offentlig planlegging og regulering. Det er heller ingen løsning å overlate styringen til markedet. I praksis betyr dette at myndigheter og private aktører i større grad enn det som er vanlig i dag bør samarbeide om utviklingen av sine bysentre som attraktive handlesteder. Basert på moderne systemteori peker avhandlingen på og demonstrerer en rekke metoder for informasjonsbehandling og samarbeid som reduserer usikkerhet, fremmer en kollektiv identitet knyttet til et bysenter, samtidig som dette skaper rom for handling og utviklingsmuligheter for individuelle aktører" .
Les Omholt. Kanskje noe å lære? Optimalt samarbeid mellom offentlige tilretteleggere og beslutningstakere overfor gårdeiere og forretningsdrivere er en forutsetning for utvikling i sentrum spesielt og kommunen generelt. Dette samarbeidet må tuftes på gjensidig ryddighet, fravær av kokelimonke og full åpenhet.
Jeg opplever at de i vår administrasjon som nå arbeider med å samordne store planverk til en handlingsplan for områdene næringsutvikling, kultur- og sentrumsutvikling, er på sporet! Vi sitter jo på en gullgruve av uutnyttede muligheter! Fortsatt mener jeg at Venstres leveregel " Styre i stort , slippe løs i det små" vil være en god rettesnor for dette arbeidet.

Signy Gjærum
Venstremedlem

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**