Etter at terroren rammet Norge, viste et helt folk samhold og toleranse. Statsministeren sa 22. juli at "svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet". Under Stortingets minnesamling understreket han videre at "når vi møter hat mot dem som er annerledes, skal vårt svar være å dyrke mangfoldet". Nå må de viktige idealene som holdt oss oppe i dagene etter terrorhandlingene konkretiseres.
Alle partier bør nå gå i seg selv for å se om politikken kan og bør endres. Hva kan vi politikere gjøre for å demme opp mot ekstremisme? Jeg har en utfordring til de andre partiene — og spesielt Jens Stoltenberg; hvordan skal vi ta det kollektive engasjementet på alvor og gjøre verdiene om til praktisk politikk?
"Dyrke mangfoldet"
Statsministeren har hyllet det norske mangfoldet etter 22. juli. "Vi skal være ett fellesskap. På tvers av religion, etnisitet, kjønn og rang", sa han i Oslos største moské 29. juli. Klarer vi å få et flerkulturelt samfunn til å fungere, hindrer vi både høyreekstremisme og utstøting av minoriteter som kan gi grobunn for islamistisk ekstremisme.
Vi må derfor i større grad føre en politikk som fører til større åpenhet for flere religioner, som bekjemper diskriminering, og som bedrer integreringen. Derfor vil Venstre skille stat og kirke, fjerne blasfemiparagrafen og likestille finansieringen av alle tros- og livssynssamfunn.
Vi må la alle asylsøkere jobbe, fordi integrering starter fra dag 1. Det må bli lettere å få godkjent utdannelse fra andre land og vi må lage gründerprogrammer rettet mot innvandrere. Det bør innføres samme regler for midlertidige ansettelser i privat sektor som i det offentlige fordi vi vet at det i dag er høy terskel for å ansette en med innvandrerbakgrunn. Prøveprosjekt med anonyme jobbsøknader i offentlig sektor er også verdt å sette i gang.
"Enda mer demokrati, enda mer åpenhet"
"Vi ble utsatt for et angrep mot hjertet av demokratiet. Resultatet ble et styrket demokrati", sa statsministeren 29. juli. Det norske demokratiet bygger på folkestyre, åpenhet, individuelle friheter og muligheten til å påvirke og kontrollere myndigheters maktutøvelse. Alle disse sidene kan og bør styrkes. På den måten kommer alle meninger fram i lyset, og gjennom debatt og argumenter kan vi møte ekstremisme.
Ytringsfriheten bør derfor ikke strammes inn, men utvides. Derfor vil Venstre utvide det lovlige handlingsrommet for diskriminerende eller hatefulle ytringer. Folkeskikken på nettet er lav, men å forby anonym nettdebatt er feil resept. Hatefulle ytringer skal møtes med argumenter. Det tror vi er mulig gjennom å øke redaktøransvaret til også å gjelde nett.
Ytringsfriheten bør videre utvides gjennom å tillate religiøs kritikk og ved å tillate all reklame for politiske partier, frivillige organisasjoner og trossamfunn.
En annen konkret måte å utvide demokratiet er å gi flere grupper anledning til å stemme. Stemmerettsalderen i Norge bør være 16 år. Vi har et voksende politisk engasjement blant ungdom. Ungdom er den store forbrukeren av kommunale tjenester. Når svømmehallen blir stengt, når fritidsklubben blir stengt, eller når sykkelveiene ikke fungerer, gjelder det nettopp aldersgruppen 16—18 år.
Åpenhet om maktutøvelsen er grunnleggende i et demokrati. Regler for offentlighet som i dag gjelder forvaltningen bør derfor også gjelde Stortinget. Venstre ønsker videre et lobbyregister for Stortinget, slik at vanlige folk kan få innsyn i hvem som forsøker å påvirke politikerne våre. Også kommunestyrer og fylkesting bør opprette slike systemer.
"Aldri naivitet"
En grunnleggende oppgave for en stat er å beskytte sine innbyggere. Derfor kan det være fristende å ty til økte beskyttelsestiltak når borgerne blir utsatt for angrep. Men uansett hvilke trusler vi er utsatt for, må vi ikke undergrave respekten for individuelle friheter og rettsstaten.
Storbritannia har nylig hatt en gjennomgang av terrorlovginingen og regjeringen konkluderte med at deler av den brøt med liberale prinsipper. Vi må ikke begå den samme feilen. I stedet for å være opptatt av å innføre tiltak som høres tøffe ut, må vi satse på det som vi vet bekjemper kriminalitet og terror. I praksis betyr dette å satse på de politimetodene vi har, men å øke kompetansen og kapasiteten i politiet.
Både de ulike politidistriktene, Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mangler ressurser til effektivt å bekjempe alvorlig kriminalitet. Gjennom godt politiarbeid og bruk av de metodene vi har, tror vi det er mulig å beskytte oss mot terror.
Demokrati og frihet kan aldri tas som en selvfølge, men må kjempes for på nytt og på nytt. Det er folkets og politikernes ansvar. Det kan også komme noe positivt ut av 22. juli. Mer demokrati. Økt mangfold. Respekt for rettsstaten. Også i praktisk politikk.