Det vil neppe bidra til økt valgdeltakelse hvis valgkampen i Haugesund mot formodning blir en popularitetskonkurranse mellom de ulike ordførerkandidatene.Hvem som er ordfører er viktig, selv om ordføreren har relativt liten formell makt.
Det viktigste er ikke hvor likandes ordføreren er, men hva hun eller han vil arbeide for. Et sterkt personfokus i valgkampen vil ta oppmerksomheten bort fra hvordan partiene vil løse byens utfordringer innen områder som skole, fattigdom og klimagassutslipp.
Haugesunderne er misfornøyde med muligheten til å stille politikerne til ansvar viste sist befolkningsundersøkelse. Dette har nok sammenheng med Terra-saken som har kostet kommunen dyrt. Bystyret har beklaget og erkjent sitt ansvar, men verken ordføreren eller andre politikere som stemte for investeringen trakk seg fra sine verv.
Kommuneloven har en ombudsplikt Valgkampen vi nå er inne i vil bli preget av tragedien i Oslo og på Utøya den 22. juli. Terroren var et angrep på demokratiet vårt og på ungdom som engasjerer seg for et bedre samfunn. Norges svar var at vi skal vise verden at det norske demokratiet blir sterkere når det gjelder.
Haugesunds svar bør være å styrke lokaldemokratiet. Det som skjedde vil forhåpentligvis gjøre at enda flere vil delta i folkestyret i byen vår og kommunen må legge bedre til rette for det.
Ved sist lokalvalg i 2007 var valgdeltakelsen i Haugesund den laveste i fylket. Det er urovekkende for lokaldemokratiet at hjemmesitterpartiet ble det største partiet. Den lave deltakelsen kan skyldes at folk ikke så klare alternativer til det sittende flertallet.
I årets valgkamp er det derfor viktig at partiene er tydelige på hva de selv vil arbeide for, slik at skillelinjene blir klargjort og folk får klare politiske alternativer å velge mellom. som gjør at politikerne rent juridisk neppe hadde anledning til å trekke seg midt i valgperioden.
Velgerne får derfor først ved høstens valg mulighet til å si sitt om de av politikerne som stemte for Terra-investeringen bør gjenvelges og hvem som nå bør få jobben med å rydde opp i kommunens økonomi. Terra-tapet vil utvilsomt merkes på tjenestetilbudet til innbyggerne og tøffe prioriteringer er nødvendige i årene som kommer.
I et velfungerende lokaldemokrati deltar folk jevnlig og ikke bare ved stemmeurnene hvert fjerde år. Haugesund kommune møter per i dag folk gjennom ordninger som dialogmøter, brukerundersøkelser og ordførerpraten. Kommunen gjør likevel ikke nok her.
Befolkningsundersøkelsen viste nemlig at haugesundernes deltakelse i lokaldemokratiet er begrenset og at mange er misfornøyd med beslutningsprosessene. Vi bør derfor innføre nye ordninger, som for eksempel åpne spørretimer i bystyret hvor folk kan stille spørsmål til politikerne.
De folkevalgte utvalgene bør ha åpne høringer i flere saker og vi bør gi lokale velforeninger, frivillige organisasjoner og andre berørte bedre mulighet til å komme med innspill i saker som angår dem.
Åpenhet er en forutsetning for meningsfull deltakelse i lokaldemokratiet og for at folk skal kunne stille politikerne til ansvar. Innbyggerne har krav på å innsyn i hva som vedtas i kommunen, av hvem og hvordan det vedtas. Venstre har flere ganger tatt opp at kommunen må finne bedre løsninger for å gi enkel tilgang til postlistene. Kommunale saksdokumenter bør også bli lettere tilgjengelige og søkbare på nett.
Vi må også bli flinkere til å inkludere de unge i lokalpolitikken. Kun ett av bystyrets 49 faste medlemmer per i dag er under 30 år. Ved neste lokalvalg i 2015 er stemmerettsalderen forhåpentligvis 16 år, slik vi foreslo den burde være i Haugesund ved høstens valg.
Inntil da bør vi gi elevrådene mer innflytelse slik at opplæringen i demokratisk arbeid blir enda bedre. Vi bør også styrke barnas bystyre og etablere et ungdomsråd. Unge som vil engasjere seg i utviklingen av byen vår bør få bedre muligheter til det. Det vil styrke lokaldemokratiet, samtidig som vi hedrer minnet etter de som ble tatt fra oss 22. juli.