Den samlede valgdeltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 var den gang under 60 prosent i Vestfold.
Dette er en utvikling vi skal endre sammen. Ikke bare vil økt deltagelse i høstens valg være et viktig og kraftfullt svar på angrepene den 22. juli. Det vil også være et skritt i riktig retning i det langsiktige arbeidet det er å bevare de fellesverdiene, som vårt åpne og inkluderende demokrati er tuftet på.
Allerede første helgen etter terroraksjonen, ble det fra flere hold tatt til orde for å svare på angrepet med demokratiske midler. De drepte skulle hedres ved å fortsette det arbeide de var i gang med. Vi hedrer dem best ved å gjøre det vi kan for å styrke det åpne norske demokratiet. Den beste måten vi kan sikre og styrke vårt demokrati på, er å bruke det. Enhver er ansvarlig for sine egne handlinger, men vi har også ansvaret for fellesskapet. Likegyldighet er en av demokratiets verste fiender.
Ingen stiller seg likegyldig til det som rammet oss på Utøya og i Regjeringskvartalet. Landet rundt samlet det seg rekordstore folkemengder, for å vise sin medfølelse og forakt. Selv opplevde jeg hvordan bilene på E-18 stoppet opp, og to stille under den nasjonale stillheten mandag 25. En nærmest surrealistisk opplevelse, som på samme tid var rørende og verdig. En slik markering viser hvor nær vi står hverandre i dette landet. Ingen er uberørt. Vi ville vise at vi ikke lar en manns onde gjerninger knekke oss. Sammen tok vi landet tilbake.
Det skal ha vært over 200 000 mennesker på Rådhusplassen i Oslo, og tusenvis mange andre steder i landet. I tillegg til denne nasjonale samhørighetsmarkeringen, har terrorangrepet medført en rekordtilstrømning til landes politiske partier, og ikke minst til deres ungdomsorganisasjoner. Medlemstilstrømningen har vært usedvanlig stor. Men hva skal de som ikke føler seg hjemme i noe parti gjøre. Hva skal en gjøre når en ikke finner noe parti man er enig med?
Naturlig nok, mener jeg at alle burde stemme på Venstre, men det er selvfølgelig ikke realistisk. Mange som ikke finner noen de er enige med, velger da ikke å gjøre noe. De avstår rett og slett sin rett til å stemme.
Få, om noen, kan si seg fullstendig enig i det de partiene skriver i sine valg- og prinsipprogrammer. Da gjelder det å finne fram til de man er mest enig med. For noen vil det være å finne de man er minst uenig med.
Ytringsfriheten er en rettighet, men ingen plikt. Det samme gjelder for stemmeretten. Du kan velge å stemme, eller du kan la det være. Jeg vil da oppfordre disse til å stemme blankt. Det er bedre å stemme blankt en ikke å stemme. Ved å stemme blant viser du at du står opp for demokratiet, men at du ikke finner noen av de tilgjengelige listene verdt å stemme på.
Du har rett til å stemme på hvem du vil. Du har også rett til å la det være. Men stemmer du blankt er du i alle fall med på å få opp valgdeltakelsesprosenten.
Godt valg!
Joachim Bræk Poppe-Holmdahl
Kommunestyre- og fylkestingskandidat for Venstre.