Jeg sender mine varmeste tanker og kondolanser til de som er berørt og etterlatt etter terror tragedien. Foruten om de berørte og etterlatte vil jeg også skjenke en tanke til Breivik familien. Det å ha blodsbånd til dette mennesket i dag må være et mareritt og jeg håper vårt samfunn aldri pådømmer dem arvesynden.
Superlativene for å beskrive 22-7-11 er mange, men de strekker likevel ikke til for å forklare hva skjedde denne ettermiddagen. Vi mennesker er merkelig bygget opp. Bare i begrenset grad evner vi å tilegne oss våre forfedres kunnskap og følelser. Vi må gjennomleve og erfare selv. Og vi trenger motsetninger for å kunne føle. Jo større gapet er, jo mer føler vi, kjenner vi, og ikke minst lever vi! Motsetningene driver oss, gjør oss levende og engasjert. Når hatet blir så stort blir kjærligheten større, for det gode er alltid større enn det onde. Den verste tenkelige stormen har rammet oss, mange har lidd og lider, men solstrålene og varmen som nå brer seg er større
Snart kommer nok hverdagen tilbake. De trygge gode rutinene og rammene, de nære ting vil igjen stå i fokus — men en generasjon vil forhåpentlig ikke glemme denne ufattelige tragedie som rammet vårt land den 22-7-11. Jeg håper nordmenn ønsker et samfunn med et levende demokrati, rettsikkerhet og frie borgere. Da trenger vi også politiske motsetninger og et politisk mangfold. Kraften er motsetningene, hvis alle tenker samme tanke så tenkes det ikke.
I dette mangfoldet trenger vi politikere som evner til å søke sammen og under rammene av en åpen offentlig debatt finne felles løsninger — da får vi et levende demokrati med gode debatter, engasjerte velgere og nye løsninger som gir fremskritt.
Mitt håp er at mange vil finne veien til valgurnene i september for å vise at de demokratiske rettighetene er viktige og at folkestyret er eneste alternativet, det må være den beste måten å hedre de falne på — å la deres ideer og vyer leve videre i et dynamisk demokrati.
Terje Cruickshank (V).
