Ord klarar ikkje å gje oss ei god forklaring på korleis slike hendingar er moglege. Det einaste som hjelper, er at me i fellesskap syner omtanke og medkjensle. Også i Voss er folk prega over kva som har skjedd. Dette vart illustrert i går, mandag 25/7, då eit av dei største folketoga nokosinne i kommunen vår trappa opp på torget. Markeringa var stille og sorgtung, men bak den var det ein glød og ein intensitet. Ingen skal tvinga oss i kne, truga oss til apati eller skremma oss frå å dela medkjensle, omtanke og kjærleik for og med kvarandre.
Me ynskjer gjerne å heidra dei råka med å syna til Nordahl Griegs vakre og kloke ord i “Til ungdommen”:
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
