I forbindelse med lokalvalget vil avisa OPP i år som tidligere, gjerne stille noen spørsmål til partienes førstekandidater. Svarene vil bli brukt i reportasjer i avisa fram mot valget.
Vi har tenkt å dra i gang reportasje-serien allerede i månedsskiftet juli/august, og hadde satt pris på å få svarene tilbake på denne epostadressen innen 25. juli.
Vennlig hilsen
Per Ole Aalberg, vikar-redaktør
Tlf: 995 80 797
Spørsmåla er som følger:
1. Hvilken sak er den viktigste for ditt parti i neste periode?
Svar fra Venstre: Velferden for de eldre prioriteres sterkt i valgprogrammet til Venstre. Vi må få mer velferd innen de økonomiske rammene vi har. Venstre ønsker å se området velferd under ett, med folkehelse for hele befolkningen som fokusområde. Venstre prioriterer mer velferd til de som trenger det mest. En riktig utbyggingsplan for BOAS skal vi følge opp. Her blir framskriving av innbyggertall og fordeling av aldersgrupper viktig fakta å forholde seg til. Samhandlingsreformen får konsekvenser som ikke er like positive for Oppdals innbyggere. For Oppdals vedkommende ser dette negativt ut i og med at innbyggerne i Oppdal (trolig) mister tilbudet om både stedlig legevakt på døgnbasis og røntgen. Dette er et paradoks i reformen som har nærhet som prinsipp! Det er litt for enkelt å skille ut en enkelt sak som den viktigste i den neste fireårsperioden. Venstre fører en god politikk innen velferd.
2. Hvilke grep vil dere ta når E6 legges om i sentrum? Er parkeringshus, gågate og fortetting veien å gå i framtida slik det legges opp til i Oppdal+?
Svar fra Venstre: Venstre følger opp en strategi for reisemålsutvikling i neste periode, og vil se at denne blir sentral i planleggingen av sentrum. Før E6 og en god plan foreligger, er det en fare at utbyggingen baserer seg på uferdige og ukoordinerte planer. Venstre vil se konturene av en langsiktig strategisk utviklingsplan for sentrum som har forankring i næringsutvikling, fornying og stedsidentitet. Arkitektkonkurransen har satt i gang en god debatt, men er foreløpig en sped, men god start for utviklingen av selve sentrum.
Det viktigste grepet for sentrum er å lage en god infrastruktur for næringsaktiviteten. Trafikk og bil er sentralt her og det må planlegges både langsgående parkering, p-hus og i tillegg til all den flateparkeringen som finnes. Venstre hadde i sitt forrige valgprogram satt fokus på areal for turistbusser i sentrum. Dette må på plass sammen med et skikkelig offentlig servicebygg med toalettfasiliteter. Først da kommer Oppdal inn som et stabilt stopp-punkt på reiseruta for de store reiseselskapene. Når Oppdal er et så viktig trafikk-knutepunkt med mye gjennomgangstrafikk, er det viktig å tilrettelegge for at turistbusser kan kjøre av E6 og stoppe i sentrum. Oppdal sentrum fremstår som et verken eller sted i dag. Blir vi et godt sentrum, og ikke bare et veikryss, vil de store reiseselskapene finne Oppdal attraktivt nok til å overnatte her. Denne erkjennelsen er foreløpig fraværende, slik vi ser det.
Venstre vil gå Næringsforeningen, de næringsdrivende og eiendomseiere i møte, og ta initiativ til at kommunen involverer aktørene når sentrum skal planlegges. Vi mener at den eneste måten å få flere bygninger i sentrum, er å åpne for prinsippet om butikk i første etasje, kontor/administrasjon i andre etasje og boliger og fritidsboliger i tredje etasje. Sentrum i dag består i stor grad av flere relativt store butikksenter, så vi må se på dagens utforming og søke en fortetting langs ei sentral handelsgate. Poenget er å gi et bedre servicetilbud. Når det gjelder arkitektkonkurransen, er det viktig å huske at det var utarbeidet og forelå fastlagte kriterier som bidragsyterne skulle ta med i utarbeidelsene. Det er ikke sikkert at alle disse kriteriene var like hensiktsmessige, bla. det med skiløype i sentrum. Men tilgang til skiløyper ut fra sentrum er kjempeviktig med tanke på gevinsten for opplevelse, klimagevinst og folkehelse generelt.
Skal vi få oppleve etableringen av Oppdals første parkeringshus, er det viktig at dette får en optimal plassering. Vi har hørt mange gode tanker om å nytte areal langs toglinja til ekstra p- plasser som vi trenger i høgsesong og når det arrangeres festivaler, messer og idrettskonkurranser. Vi har mye areal som kan utnyttes bedre, både til fortetting, langsgående parkering, flateparkering og parkeringshus.
Oppdal har høyeste forekomst av bilskader. Det sier seg selv at sentrum er «krøkkje» å ta seg fram i. Ei gågate skal være ei funksjonell gate for de handelsdrivende. Her skal butikkene ligge tett, og utgjøre hjertet i handelssentrum. I Oppdal sentrum må man finne et kjerneområde som er funksjonelt der man sikrer tilgang til handelshusene både fra bil og til fots og på sykkel, så ei gågate må planlegges ut fra dette. Det sier seg selv at størrelsen på ei gågate i Oppdal blir begrenset. I Oppdal + foreslås nåværende E6 som sentral handelsgate og det er en god idè.
Nye etablerere av plasskrevende areal bør få tilbud om plassering i Industriområdet. Det er et kjempepotensial å få fortettet Industriområdet. Næringene som krever store vareleveringer ofte i form av lastebil og trailer, og det hadde vært topp å få disse kjøretøyene ut av sentrumskjernen. Når dere spør om framtida, tenker vi at areal til en framtidig E6 skal reguleres inn øst for Industriområdet i Kåsen. Det arbeidet må starte nå skal vi få oppleve at E6 etableres der den bør ligge i framtida! Videre er det viktigste at trafikksikkerheten blir bedre. Vi frykter for kryssing av nye E6 der det ikke er en bedre løsning for skoleveien øst-vest.
3. Freder dere grendeskolene neste fireårs-periode uavhengig av økonomi- og elevtallsutvikling?
Svar fra Venstre: Venstre legger opp til at skolestrukturen opprettholdes. Vi satser på at elevtallet øker mer enn det framskrivingen av innbyggertallet viser. Når boligtomter nå er sikret gjennom Kommuneplanen, håper vi at folk vi bygge og bosette seg i kretsene. Skoledriften avhenger av økonomi- og elevtall. En kan ikke ha en skole uten elver, eller betale driften uten penger. Kommuneadministrasjonen og politikerne må ta stilling til om Oppdal skal være en robust kommune som har en strategi for både sentrum og krets. Venstre ønsker at folk selv skal bestemme hvordan skolestrukturen skal være til det beste for eleven. Er det viktig for innbyggerne at kretsene beholder skolene sine, så er det en viktig sak for Venstre.
4. Hva vil dere gjøre for å opprettholde bosettingen og skape utvikling i kretsene?
Svar fra Venstre: Venstre var med og stemte fram boligareal i Kommuneplanen, som var foreslått tatt ut. Det er et bevis på at vi tenker langsiktig og har vært med på å sikre bosetting i kretsene. Vi ønsker som sagt å opprettholde dagens skolestruktur. Men det er også opp til kretsene å skape utvikling selv. Det er viktig for Venstre å støtte opp om gode initiativ som fører til utvikling. Kommunen har støttet opp om kretsene med Framtidsverkstedene, og har på denne måten signalisert initiativ overfor kretsene. Venstre kommer til å etterspørre oppfølging og ser allerede at stedsutvikling burde være et satsingsområde for kretsene i Oppdal. Alle kretser må sikres utviklingskår. Kulturlandskap, beiterett og arbeidsplasser i landbruket en noe som direkte griper inn i bosetting og utviklingen i kretsene.
5. Hvordan skal dere møte eldrebølgen som gir flere eldre over 70 år i 2020? Er 40 nye omsorgsleiligheter i Boas II og Boas III nok?
Svar fra Venstre: Venstre forholder seg til at andelen av eldre i befolkningen øker. De 40 nye omsorgsleilighetene dekker ikke behovet i 2030. Den nær forestående utbyggingen av BOAS inneholder 21 plasser. Da har vi totalt 81 plasser ( dagens 60 + 21 ). Etter en lang drakamp i forrige periode snur endelig ordføreren og Arbeiderpartiet og er med på at det trengs enda 20 plasser til. Da runder vi 100. I Kommuneplanens samfunnsdel side 14 er det en prognose for framskriving av innbyggertallet i Oppdal fram til 2030. Fra 2009 til 2030 viser prognosen at folketallet øker med 880 personer. Oppdal vil få 7509 innbyggere i 2030. Det som er verdt å merke seg, er at 592 personer utgjør aldersgruppa fra 67 år og eldre. Dette betyr at 2 av 3 flere personer er pensjonister i 2030. Ca 420 personer vil være 80 år og eldre.
Det er en tommelfingerregel for å beregne behov at 20 % av de over 80 år har behov for pleie- og/eller omsorgsplass. Enkel hoderekning sier at det vil være behov for 84 plasser for de over 80 år. I tillegg har en over 1000 oppdalinger mellom 67 og 79 år! Også mange av dem har behov for pleie- og omsorgsplass. I et 20-årsperspektiv ser vi at de 40 plassene vi nå har sikret, ikke er nok til å dekke behovet. Det store spørsmålet som det må arbeides med nå, er hvordan en så stor utbygging av eldreomsorgen skal finansieres.
Arbeidet med å bygge ut eldreomsorgen må være et prioritert område de neste periodene. Venstre er en pådriver for en velferd der de trengende eldre får hjelp når det reelle behovet oppstår. Her må man ta inn over seg at de eldre er pleietrengende når de endelig får omsorgsbolig. I valgprogrammet til Venstre er velferd og eldre høgt prioritert med konkrete mål for en vellykket utbygging der både kompetanse og drift er viktige forutsetninger.
6. Hvilke konkrete grep vil dere ta for ungdom de neste fire årene?
Svar fra Venstre: Vi vil gjøre Oppdal til et attraktivt og godt sted å gå på skole og vokse opp. Et tettsted med respekt for ungdom viser seg blant annet i idretts-, fritids- og kulturtilbudet. Medbestemmelse og medvirkning i lokalsamfunnet skal gjøres enda bedre den neste perioden. Kjernesakene våre for barn og unge er Kulturhuset, Kulturskolen, Oppdalsskolen og skateparken. Generelt vil en bedret infrastruktur for å kunne ta seg fram effektivt uten bil fra boligområdene og inn til sentrum være en viktig sak for Venstre. Vi vil i det hele tatt forsøke å støtte alle initiativ som aktiverer og gir tilbud til ungdom. Organisert aktivitet er svært viktig, men i tillegg er mange barn og unge engasjert i mer uorganisert aktivitet. Vi vil se på hvordan vi kan engasjere ungdommen selv, og hvordan ungdommen kan stimuleres til gründer-tenkning, gjennom foreksempel å drive elevkantine, ungdomsklubb og bidra til å skape et bredt aktivitetsområde i sentralanlegget. Hvorfor skal ungdommen gå uengasjert når det finnes så mange frivillighetsoppgaver i et lokalsamfunn? Her har vi mange muligheter og Venstre syns vi skal utnytte disse mulighetene. Vi tenker at de unge knytter seg sterkere til bygda dersom de får bidra positivt. Med de utfordringene vi har innen eldreomsorgen, skal ikke de unge glemmes, men de må i større grad være aktive medskapere av kultur- og fritidstilbud.
7. Hva vil dere gjøre for å skape flere arbeidsplasser og få tilflytting til Oppdal?
Svar fra Venstre: Venstre har sterke føringer for hvordan næringsutvikling og nyetablering kan skje. Vi vil tilrettelegge for små bedrifter og folk som har gode ideer de vil realisere. Vi vil styrke Næringshagen som er til for å støtte nyetablering og utvikle etablerte bedrifter. Skiferindustrien bør utnyttes enda bedre og her ligger virkelig innovasjonskraften i næringslivet i Oppdal. Dette må utnyttes bedre i markedsføringen av Oppdal. Vi må snu trenden med fraflytting og nedlegging av arbeidsplasser. Det er med gru man ser hvordan landbruket er nedbygd. Alle gårdbrukere er næringsdrivende og skaper sin egen arbeidsplass.
Hvor er det muligheter for vekst? Det er der vi må starte. Venstre mener at utvikling av Oppdal som et grønt reisemål er en kjempemulighet for Oppdal. Dette klarer ikke aktørene alene. Bruken av offentlige midler til Kurs og Konferanse satsingen er tegn på vilje fra Kommunestyret. Destinasjon Oppdal as blir veldig viktig for å rede grunnen til samarbeid og smøre lokalfellesskapet slik vi får til en ønsket utvikling. Venstre mener at mål og strategier må være tydelige og her må kommunen og aktørene dra lasset sammen. Det hjelper lite å sette av midler, dersom man ikke følger opp med strategisk arbeid. Besøksnæringen, med fritidsbeboere og konferansegjester som den største gruppen, er Oppdal sin mulighet for å utvikle og skape vekst i næringslivet. Det er her både sentrumsplanen og Industriområdet spiller inn.
Venstre vil se at det lønner seg å gå over til fornybar energi og mer miljøriktig adferd, og ser ikke bort ifra at vi kan skape flere arbeidsplasser innen resirkulering og gjenbruk. Det må også være mulig å arbeidspendle, slik at vi får innbyggere som arbeider ved kompetansearbeidsplasser, og kanskje etablerer et distriktskontor i Oppdal. Da spiller kollektivtrafikken inn. Mange pendler til Sunndalsøra og Trondheim og må være sikret trygge veier. Flere oppdalinger jobber i oljeindustrien og andre arbeidsplasser med turnusordninger. De må også forbli boende i Oppdal. Kollektivtransporttilbudet med tog og fly er veldig viktig.
8. Vil dere legge ut flere områder til fritidsbebyggelse, og hvor ønsker dere framtidig hyttebygging?
Svar fra Venstre: Fritidsbebyggelse er den delen av reisemålutviklinga som har lyktes i Oppdal, og her er det lagt ut store arealer til fritidsbebyggelse i Kommuneplanen. Framtida for Oppdal som reisemål ligger heller i å klare å få tilbake flere gjestedøgn. Det kan være naturlig med en ytterligere fortetning rundt dalstasjonene i heisanleggene og andre eksisterende hytteområder, eller utvidelse av disse. Bare det ikke forringer utviklingen av skitilbudet.
Venstre mener en skal være kritisk til å bebygge nye områder. Både natur- og kulturlandskap må ivaretas og vernes. Venstre mener at muligheten for sentrumsutvikling ligger i å tenke fritidsleiligheter i nybygg i sentrum. Bygninger over tre etasjer med boliger og fritidsboliger på toppen kan realisere en fortetning i sentrum. Oppdal kan bli et kompakt reisemål, og det er ressurseffektivt å tenke mer bebyggelse der infrastrukturen allerede er etablert. La folk få parkere bilen og gå rett ut i opplevelsestilbudet, det være seg skiløyper, golfbane, skog, fjell, dal eller skiheiser. Skal vi få til en bærekraftig utvikling må vi handle klokt. Vi har et klimaansvar, og skal være kloke nok til å planlegge kompakt og redusere energiforbruket. Nybygg i sentrum bør forsynes med oppvarming fra grunnvann. Kanskje kan fjernvarmeanlegget realiseres ved en større tilknytning til større bygg? Her kan vi tenke alternative oppvarmingsmåter og blant annet få flisvarmeanlegg i nybygg slik næringsaktører planlegger utvidelse av i Industriområdet.
9. Hva er neste skritt ditt parti vil ta i Everksaken?
Svar fra Venstre: Det vi har gjort forsøk på er å la inntekta av Drivakrafta gå rett inn i kommunekassa. På det viset spares det skatt tilsvarende 2-2,5 mill. pr år. Den overveiende delen av Drivakrafta er konsesjonskraft, og konsesjonskraft er skattefri for en kommune, ikke for et selskap (AS). Alle er enige om at Drivakrafta er kommunens eiendom. Dermed foregår det ingen overføring av verdier. For å få riktig fokus på saken, syns jeg vi må slutte å kalle dette for Everksaken. Det dreier seg om rettighetene til Drivakrafta og verdiene som kommunen skal forvalte.
Drivakrafta er et gode som tilhører Oppdals befolkning. Det er Oppdals befolkning gjennom Oppdal Kommune som eier Drivakrafta. Mange år med kommunalt eierskap av Everket og ymse regnskapskapsføring, har ført til mye rot rundt eierskapet av Drivakrafta. Men Venstre er ikke i tvil om hvem Drivakrafta tilhører, og bør tilhøre i framtida. Kommunestyret er enig i at eieren er Oppdal Kommune. Det er et reelt spørsmål å spørre hvorfor staten, gjennom skatteetaten og lovgivningen legge hinder for at kommunen skal få saken avgjort og løst? Her trenger vi en ansvarlig leder som får kommunestyret med seg på en løsning i løpet av neste periode.
Det kan være interessant å minne om at ved valget i 2003 var det Oppdal Venstre som fremmet i sitt valgprogram at kommunen skulle sikre seg Hafslunds aksjer i Oppdal E-verk.
Ingen andre partier hadde disse tankene. Handelen gikk i orden like før nyttår i 2004. Kommunestyret gikk inn for kjøpet mot stemmene fra SV og FrP i januar 2004. Det var i alle fall vår forutsetning at ved å bruke 55 mill. kroner på kjøpet skulle vi skaffe oss de inntektene av E-verket som vi på lovlig måte kan skaffe oss. Det vil si et legitimt utbytte.
Slik har det dessverre ikke gått. Det er nesten slik at en av og til stiller seg spørsmål om handelen var verdt det når en ser hvordan denne saka har vært med og forsura det politiske miljøet i Oppdal i en og en halv valgperiode. Men vi har svært godt tro på at saka nå stort sett er løst!