De grunnleggende forutsetningene og rammeverket for dagens landbrukspolitikk ble i stor grad utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold enn i dag. Ikke minst gjelder dette for mye av det juridiske rammeverket som regulerer landbrukspolitikken. Det er et rammeverk som etter Venstres syn har behov for en kraftig modernisering – også fordi det ikke er egnet til å nå dagens fastsatte mål for bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Antallet bruk i drift og antall aktive bønder synker raskt, og den samme utvikling vil fortsette også med årets jordbruksavtale.
Venstres landbrukspoltikk tar utgangspunkt i bonden som selvstendig næringsdrivende. Framtidens landbrukspolitikk må derfor utformes slik at hver enkelt bonde får et større handlingsrom, økt frihet og med en rimelig grad av økonomisk trygghet i bunn. Venstres landsstyre vil derfor ha en framtidsrettet landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i gode tilskuddsordninger kombinert med forenklinger og større grad av markedstyrt prissetting av landbruksvarer. Regulering av matvarekjedene er nødvendig for å styrke mangfoldet i matproduksjonen i landet. Det er et stort tankekors at matforedlingsbedriftene sentraliseres til store fabrikker i sentrale strøk, samtidig som statlige midler i landbruksstøtte begrunnes med behovet for desentraliserte arbeidsplasser. En ny landbruksmelding bør hindre at denne tendensen får fortsette.
Venstres vil ha en grundig gjennomgang av og endring i hele jordbruksavtaleinstituttet, men den hensikt å endre og forenkle forhandlingene til utelukkende å handle om tilskuddsordninger som har direkte innvirkning på bøndenes inntektsmulighet. De øvrige områder som i dag omfattes av jordbruksavtalen bør være ordinære budsjettposter som Stortinget fastsetter omfanget av. Dette vil også være langt mer demokratisk enn dagens ordning, hvor omfattende ordninger avtales i lukkede rom og hvor Stortinget i realiteten ikke har noe annet valg enn å stemme for eller mot en omfattende framforhandlet avtale. Venstre vil også gjøre om avtaleperioden slik at den følger kalenderåret. Dette vil åpne for å gi økt investeringsstøtte til de mest kapitalkrevende husdyrproduksjonene (særlig melk og kjøtt). Dette for å sikre et produksjonsapparat i tråd med husdyrforskriftene.
Mer miljøvennlig produksjon er et mål som lettere nås med konkrete budsjettposter. Ytterligere styrking av utmarksbeite er nødvendig for å ta vare på disse ressursene for framtida.
Samtidig som Venstre vil forenkle og myke opp mange av dagens reguleringer innenfor landbruket vil Venstre styrke jordvernet. Jordvern er en forutsetning for at våre etterkommere skal få muligheten til å produsere egen mat på egen jord. Klimaforandringene kan endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden, og øker behovet for et styrket jordvern. Det dyrkede arealet utgjør i Norge kun 3 % av landarealet. Bare 1/3 av disse arealene har potensial for matkornproduksjon, og de ligger i hovedsak nær byer og tettsteder. Statistikk viser at det har foregått en urovekkende høy nettbygging og omdisponering av slike arealer. Bare ved bygging av E6 i Gudbrandsdalen går det med 700 da dyrka jord. Rv4 på Hadeland ser ut til spise opp mye kornareal.
Vi vil styrke jordvernet for å sikre vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord. Venstre vil også etterstrebe at jord som omdisponeres til utbyggingsformål erstattes med nytt oppdyrka areal med samme produksjonsverdi der det er mulig.
Eivind Brenna, 1. kandidat for Venstre ved fylkestingsvalget