Venstre er et liberalt parti som har sloss for individet sine rettigheter siden dannelsen i 1884. Partiet ble tuftet på et borgerlig standpunkt om at visst borgerne fikk mer makt over sine liv, ville de også ta gode valg, og skape et bedre samfunn. Dette synet endte med allmenn stemmerett for kvinner og menn, og begynnelsen på et klasseuavhengig velferdstilbud lenge før Arbeiderpartiet og Høyre kom på banen.
Som Venstremann er det da vanskelig å lese historieomskrivingen til Dag Ole Teignes, stortingsrepresentant for AP, som han gjør 7. juli-utgaven av Jarlsberg Avis. Han burde som folkevalgt kunne historien bedre. Eller er det en bevisst historieomskriving? Det var ikke Arbeiderpartiet som la grunnlag for velferdstaten med universelle løsninger som var tilgjengelig for alle.
Venstre var et borgerlig og liberalt parti i førkrigstiden akkurat som i dag. De store reformene som fant sted mellom 1909-1920 er minst like grunnleggende viktige som mange av de gode tiltakene til Gerhardsen gjorde. Venstre kjempet for åttetimersdagen, og Johan Castbergs mange lover som styrket sikkerheten og rettighetene til arbeidstakere var fra Venstre. Blant disse lovene finner vi barneloven (1915), lov om ulykkesforsikring (1909) og lov om forsikring for fiskere/industriarbeidere (1911/1915). Det handlet om å bygge sikkerhetsnett. Skal man skrive om norsk velferdshistorie, så kan du ikke utelukke Venstre. Selv om Arbeiderpartiet selvfølgelig skulle ønske det.
Venstre har så å si styrt Norge frem til 1935. Komiteer var nedsatt av blant andre statsminister Johan Ludwig Mowinckel (1924- -1935) for fortsatt bygge velferdsstaten. Disse gruppene var startet for å starte store reformer som Arbeiderpartiet var heldig å kunne gjennomføre etter 1935. Sosialkomiteen var en av disse; den stod for innføringen og opprettelse av alderstrygd (1936), uføretrygd (1936) og arbeidsløshetstrygd (1938). Altså, disse prosjektene kom i gang lenge før Gerhardsen, som Teignes prøver å gi æren til.
Reformene kom som et resultat av den borgerlige velferdsamfunnet Venstre har bygget på siden 1884. Borgerlig velferd skulle være tilgjengelig for alle, og skulle sikre visse minstestandarder når uhell var ute. Det er det vi i dag kaller universale goder. Et borgerlig initiativ inspirert av velferdsmodellen til blant andre Bismarck i Tyskland, og liberale samfunnsvitere. Som John Stuart Mill.
Venstre vil fortsette å utvikle velferden. For oss handler det ikke om private mot offentlige. Det handler om å gi borgerene gode og rettferdige ordninger. Et godt eksempel på at dagens system ikke er rettferdig er rettigheter for gründere og småbedrifter. Venstre vil gjøre det lettere å starte sin egen bedrift, fordi nyskapning er viktig for fremtidens velferdsamfunn. Vilkårene for selvstendig næringsdrivende er urimelige. De betaler mer, og får færre goder. Å tørre starte for seg selv er å ta stor risiko. En risiko som burde belønnes bedre. Ved å bedre sosiale rettigheter og utjevne skatteforskjellene blir det lettere å drive selvstendig.
Fremtidens velferdsamfunn må måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lengre viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det mest. Velferden er i for stor grad sentralstyrt. Venstre vil ha mer velferd der du bor, og at flere helse- og omsorgstjenester utføres lokalt. Dette krever sterkere og større kommuner og vil gi et sterkere lokaldemokrati og mer lokalt ansvar. For Venstre er det viktig å fortsatt sikre god velferd. Visjoner er viktige.
Kanskje bør Arbeiderpartiet fokusere på det istedenfor å stadig hakke på andre?