I forhold til innbyggertallet har Tønsberg like mange overdosedødsfall som Oslo. Tønsberg er en liten by med storbyproblemer, spesielt med tanke på narkotikaproblemer.
Vi må arbeide systematisk med å forebygge at nye grupper av barn og ungdom får rusproblemer. Vi må hjelpe de av våre medborgere som er rusmisbrukere til å se veiene ut av misbruket. Vi skal bekjempe rusavhengigheten, ikke menneskene som er rusavhengige. Derfor må alle som sliter med rusproblemer få hjelp som monner. Hjelp som er tilpasset den enkeltes behov.
Hjelpen må være lett tilgjengelig og basert på et bredt spekter av virkemidler. Vi må heller ikke glemme de pårørende. I det minste må vi få på plass en omfattende oversikt som på en klar måte viser hvilke virkemidler som finnes og hvordan den enkelte — både rusavhengige og deres pårørende — kan få tilgang til dem. Videre må vi videreutvikle samarbeidet med de frivillige organisasjonene som daglig gjør en innsats for at våre rusavhengige medborgere skal få en lettere hverdag.
Dessuten må vi bedre kompetansen og bevisstheten om rusmisbrukernes og de pårørendes situasjon i alle deler av det kommunale apparatet. Medmenneskelighet og varme er selvsagte virkemidler, men helhetlig hjelp som monner koster penger. Det er politikerne som bestemmer og prioriterer hvilke tiltak kommunen skal investere penger i.
Vi må bruke penger på både forebygging og etterhjelp. Ifølge statlige anbefalinger om helsesøsterdekning i kommunene mangler vi omtrent tre stillinger her i Tønsberg. Det ville bety mye for ungdommen vår om vi fikk de tre stillingene besatt. Penger brukt til forebygging i dag er penger spart på helse-og sosialbudsjettene i morgen.
Innlegget er skrevet av Knut Walbakken, listekandidat for Tønsberg Venstre