I møtet 16.juni behandlet kommunestyret et forslag fra rådmannen om å bygge boliger for funksjonshemmede (PU) i Slemmestad. Flere steder i saksfremstillingen fremheves Morbergtoppens nærhet til Rortunet og Slemmestad sentrum som en fordel for valget av Morbergtoppen. Dette kan muligens stemme hvis du har god førlighet og grei orienteringssans, men det er ikke nødvendigvis tilfellet for alle brukerne av PU-boliger. For ikke å snakke om mangelen på sykkel- og gangstier på deler av strekningen fra Morbergtoppen til Rortunet.
Feil utvikling
Nrk.no skriver 4.juli om et eksempel fra Romerike hvor det er bygd en tre-etasjers blokk for psykisk utviklingshemmede langt ute på et jorde. Brukerne er langt fra begeistret over å bo så langt unna sentrum. Både Hedvig Ekeberg fra Norsk Forbund for utviklingshemmede og Jan Tøssebo (professor i sosialt arbeid) er sterkt kritiske til at kommunene nå beveger seg lenger og lenger vekk fra hovedintensjonen i HVPU-reformen. Kommunene hevder at større bofellesskap gir bedre og større fagmiljø, eller sagt på en annen måte – innsparinger.
Boliger, ikke blokk
I nevnte kommunestyremøte foreslo altså rådmannen at det bygges 20 boliger på Morbergtoppen. Dette uten at det ble lagt fram noen skisse over hvordan bygningen(e) skal se ut, eller boligenes utforming. Rådmannen kunne i samme møte bekrefte at "ingen beboere i eksisterende boliger kunne eller ville bli tvunget til å flytte". Venstre fremmet forslag om å bygge i Lillelien, og samtidig muligheten av å trekke eventuell bygging i Lillelien lenger mot nord for å øke avstanden til ungdomsskolen. Dette ble avvist med henvisning til at dette er LNF-område og vil kunne forårsake klage fra Fylkesmannen. Venstres forslag om å bygge i Lillelien ble derfor nedstemt. Venstre mener at Lillelien – i alle fall møter kriteriene for nærhet til sosiale møteplasser, og vi tror at en i dialog med Fylkesmannen burde en slik bygging kunne bli godkjent. Vi mener også at dersom en bygger "tun-løsninger" i Lillelien vil en kunne dekke behovet for boliger til brukere som står i kø. Og over tid kan brukerne av eksisterende boliger flytte til nye boliger, hvis de vil. Og vi mener boliger – ikke en institusjonspreget blokk. På denne måten vil det umiddelbare behovet dekkes, kostnadene tas over tid, og sist men ikke minst så vil brukere og pårørende bli tatt på alvor.
Tore Hogstad
Røyken Venstre