Det er gledelig at det nå er kommet en debatt om barnehagenes kvalitet. Mange nye barnehager har i de siste årene markedsført seg gjennom nisjeprofil, for eksempel gårdsbarnehager, vannlek-barnehager, klatreveggbarnehager osv. Den aller viktigste kvalitetsindikatoren er imidlertid graden av kontakt med stabile voksenrelasjoner i barnehagen og god pedagogisk gjennomføringsevne. Å fremme slik kvalitet koster en del . Mennesker er over tid langt dyrere enn klatrevegger, men så er jo avkastningen også større. Gode voksne for barn betyr alt.
Hva tilbyr vi 1 åringer som går i barnehager? Forskningen sier at barnehage er bra, også for de minste, men dette avhenger av at kvaliteten i barnehagen er tilstede. Venstre deler bekymringen forskeren ved NTNU, May Britt Drugli formidler i hennes nye bok «Liten i barnehagen», som handler om kvaliteten i barnehagenes arbeid med de yngste barna. De emosjonelle behovene til de minste blir lett salderingspost i en trang kommuneøkonomi. Målinger avstresshormonet cortisol viser at barn som er under to år har et unormalt høyt stressnivå når de er i barnehagen. Dette må vi gjøre noe med.
Prioritere kvalitet
Venstre ønsker å prioritere kvalitet. God kvalitet for 1-åringer er tid for relasjonsbygging og kontakt med stabile voksne. Hva bruker vi de barnehageansatte til? Det betyr at barnehagepedagogene må slippes fri, og at de må få bruke tiden på barna. Vi skal ikke prakke på barnehagene flere reformer og mer rapportering, men løfte frem beste praksis og gi barnehagepedagogikken status.
Venstre vil også kjempe imot at stadig færre voksne skal ivareta flere og flere barn. Vi må også tørre å stille spørsmålet om det i dagens situasjon er et mål at stadig flere 1 åringer skal i barnehage? Erfaring tyder på at dette ikke alltid fungerer, kvaliteten i barnehagene varierer en del. Utdanningsforbudet i Trondheim gikk nylig ut Regjeringens barnehageløft, og konkluderte med at kvantitet stadig kommer foran kvalitetsmålsetninger. Venstre ønsker dessuten å prioritere 1 åringene når det gjelder bruk av kontantstøtte, og heller gi høyere beløp dette året. Vi mener dette er en riktigere bruk av kontantstøtteordningen enn dagens system, som har vist seg å ha en slagside med hensyn til integrering. Mange med høst/vinterbarn uansett ikke får barnehageplass før godt etter fylte 1 år, og for mange småbarnsfamilier er tiden mellom fødselspermisjon og barnehagestart tøff økonomisk. Vi må her skape fleksibilitet, slik at foreldrene kan skape en hverdag som ivaretar 1 åringens behov. Venstre ønsker en mer fleksibel foreldrepermisjon enn dagen system.
Kommuneøkonomi har tøffe økonomiske prioriteringer. 1-åringene har krav på gode og sunne oppvekst- og utviklingsmuligheter — og da må vi satse på barnehagene og barnehagepedagogene, samt gi foreldrene reell fleksibilitet gjennom å prioritere hvor kontantstøttemidlene er viktigst.
Åsta Årøen
4. kandidat for Bergen Venstre
Innlegget sto på trykk i Bergensavisen og Vårt Land fredag 8. juli.