Følgende leserinnlegg har stått på trykk i Raumnes:
I intervju med Halvor Western i Raumnes 30. juni om foregående kommunestyreperiode, påstår han at grunnen til at Senterpartiet stemte for innføring av eiendomsskatten i Nes kommune skyldtes Høyres og FrPs mas og gjennomføring av skattelette på landsbasis av forrige regjering, dvs Bondevik II regjeringen. For det første stemte Senterpartiet i Nes mot utredning av eiendomsskatt i første omgang, og stemte først for gjennomføring når andre hadde tatt belastningen av å støtte en utredning. Dernest unnlater ikke rød-grønne partier i noen sammenheng å skylde på Bondevik- regjeringens gjennomføring av skattelette til de rike som årsaken til den dårlige kommuneøkonomien.
Bondevik II regjeringen besto av Høyre, KrF og Venstre og gjennomførte skattelette på 24 milliarder kroner. Men i motsetning til indoktrineringen fra de rød-grønnes moderpartier ble ikke skatteletten gitt til de rike. Det var nemlig vanlige folk og små og mellomstore bedrifter som fikk nytte av disse skattelettene som grunnlag for økt verdiskapning. For det første ble investeringsavgiften fjernet. Denne avgiften rammet små bedrifter som ikke drev direkte med produksjon, og fjerning av denne særegne avgiften var et av Venstres kjernesaker. Dette utgjorde ca 6 milliarder kroner. I tillegg ble minstefradraget økt fra ca kr 40.000 til nesten kr 60.000,-. Dette utgjorde også ca 6 milliarder, og kan vel ikke påstås å gjelde de rike.
Utover dette gikk det også 6 milliarder til å endre toppskatt-modellen. Det meste av denne summen gikk med til å heve taket på toppskatt-nivå 1. Så ble nivå 2 redusert som førte til at flere nådde dette nivå på toppskatten, men noen i denne kategorien fikk mindre toppskatt enn tidligere fordi skatteprosenten ble redusert. Her ligger det et snev av skattereduksjoner til de såkalte rike. Men dette var jo en del av det store skatteforliket i Stortinget som fjernet den berømte og forhatte delingsmodellen. Kristin Halvorsen som finansminister i Stoltenberg-regjeringen sluttførte jo denne reformen. Så ble fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig fjernet. Dette utgjorde ca 2,5 milliarder kroner. Reduksjon av arbeidsgiveravgiften for ansatte over
60 år ble gjennomført for å stimulere arbeidsgivere til å beholde arbeidstakere lenger i stedet for å forberede dem på dyre AFP-ordninger. Dette kostet ca 1 milliard kroner, men ble fjernet av Stoltenberg-regjeringen. Endelig ble det gitt en del fradrag for forskningskostnader hos innovative bedrifter og en del andre mindre tilpasninger. Altså ble disse skattelettelsene gitt til alminnelig mennesker og bedrifter med tanke på å legge bedre til rette for verdiskapning for fremtidig velferd.
Øystein Smidt
Nes Venstre