Kontantstøtten ble innført for å gi familier mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn og for å gi familier reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform. I dag kan kontantstøtte gis for barn mellom ett og tre år som ikke har fulltidsplass i barnehage. Ytelsen kan maksimalt mottas i 23 måneder. Full støtte er 3303 kroner per måned.
Det har den siste tiden vært foretatt flere analyser som viser at kontantstøtten har negativ effekt for bruk av barnehage og dermed på kvinners yrkesdeltakelse, og dette er også bakgrunnen for at man nå må ta ordningen opp til ny vurdering.
Brochmann-utvalget understreker i NOU 2011:7 Velferd og migrasjon at barn i innvandrerfamilier sjeldnere går i barnehage enn andre barn, og at familiene har et høyere forbruk av kontantstøtte. Dette gjelder særlig familier med bakgrunn fra Asia, Afrika og fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa. Utvalget foreslår derfor at kontantstøtten fases ut i løpet av en treårsperiode. Også Kaldheim-utvalget (NOU 2011: 14 Bedre integrering) peker på at innvandrerkvinner med bakgrunn fra Asia og Afrika reagerer sterkere på kontantstøtten enn majoritetsbefolkningen ved at de reduserer sitt arbeidstilbud.
UiS-professor Mari Rege har konstatert at trygd kan «smitte». Rege har advart ved flere anledninger: «Vi kan få, og har kanskje allerede fått, lokalsamfunn der det ikke føles så viktig å gå på jobb, fordi så mange andre ikke jobber. Dette kan bli svært dyrt: I tillegg til å finansiere trygden til disse menneskene, mister vi også deres bidrag til felleskassen. Velferdsstaten mister mer og mer av sitt finansieringsgrunnlag, nemlig arbeidsstyrken. Til slutt kan dette undergrave hele velferdsstaten.» Rege mener løsningen er incentiver. Rege mener menneskets motivasjon til å jobbe og betale skatt etter beste evne er betinget av at andre også jobber og bidrar til felleskassen etter beste evne.
Dette er det ikke vanskelig å være uenig i. Venstre har i alt sitt arbeid med integreringsspørsmål framhevet at det å arbeide er sentralt. Dessverre har vi nå en regjering og Høyrepartier som ikke vektlegger dette når mennesker kommer til Norge. Selv ikke statsløse som ikke kan forlate landet får lov å forsørge seg selv, men henvises i stedet til å motta passiv støtte til livsopphold.
Bruken av kontantstøtte har gått ned de senere årene, men Venstre er bekymret over at kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresenterte blant mottakerne. Venstre mener dette kan bidra både til den lave yrkesaktiviteten blant kvinner i enkelte innvandrergrupper, og til at barn av foreldre med minoritetsbakgrunn i mindre grad går i barnehage. Andelen barn med innvandrerbakgrunn som går i barnehage er 54 prosent, mot 73 prosent for barn i førskolealder generelt. Barnehage er et viktig tilbud for barn med minoritetsbakgrunn, særlig med tanke på språkopplæring. I Stavanger er det over flere år jobbet målrettet for at barn med minoritetsbakgrunn skal gå i barnehage før de begynner på skolen, noe som har medført at en meget stor andel av femåringer med minoritetsbakgrunn går i barnehage.
Venstre mener det er viktig å begrense økonomiske ytelser som gir insentiver til ikke å jobbe. Likevel mener Venstre at kontantstøtten er en viktig frihet for enkelte familier som ikke ønsker å benytte seg av barnehage mens barna er svært små. Venstre på Stortinget har foreslått at rett til barnehageplass skal gjøres gjeldende for alle barn fra fylte ett år, men slik dagens regelverk er så har enkelte barn ikke krav på barnehageplass før de nærmer seg to år. Dette gjør at også foreldre som ønsker å gå tilbake i jobb etter endt permisjonstid må bli værende hjemme som følge av manglende barnehageplass. Venstre vil derfor beholde kontantstøtten, men mener det er fornuftig å begrense ytelsen til barn under to år. Mange kontantstøttemottakere er lavinntektsfamilier. Fjerning av kontantstøtten for disse kan være dramatisk. Endringen bør derfor også medføre samordning med barnetrygden, omfordeling av barnetrygden og ytterligere tiltak mot barnefattigdom. Sånn skjermes lavinntektsfamiliene, barnefamiliene får stor frihet, men arbeidsincentivene beholdes. Med en innretning slik Venstre ønsker vil det kunne vurderes å øke nivået på støtten slik at valgfriheten for disse foreldrene blir mer reell.
Gratis kjernetid er et godt tiltak for barn med språklig minoritetsbakgrunn, og Venstre ønsker at tiltaket opprettholdes og utvides. Kombinert med at kontantstøtten begrenses til bare å gjelde barn mellom ett og to år, mener Venstre at dette er et viktig tiltak for å øke yrkesdeltakelsen blant kvinner med minoritetsbakgrunn og for å bedre skolestarten for barn med språklig minoritetsbakgrunn.
Etter 13 år med kontantstøtte, og sett i lys av de siste års barnehageutbygging, er det på tide at ordningen endres og tilpasses dagens situasjon og behov. Ordningen bør reduseres i den forstand at den bare gjelder for ettåringene samtidig som den styrkes slik at den gir foreldre en reell valgfrihet i forhold til omsorgsform.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis