Lier Venstre har i flere år påpekt de elendige forholdene ved Statens asylmottak på Lierskogen overfor presse, storting og eget kommunestyre. Kun SV skjønte alvoret av de inhumane tilstandene og har også aktivt brukt sine kanaler sentralt for å påvirke. Lier Venstre sine avsløringer av forholdene "innenfor gjerdene" førte til et sentralstyrevedtak i Venstre på 8 punkter som ble presentert som krav for bedre asylpolitikk og lyder som følger:
• Helsetilbudet må utvides til 5 dager pr. uke.
• Man bør utvide aktivitetstilbudet og tilby undervisning i engelsk/data/samfunnskunnskap. Dette kan være et viktig bidrag for å motivere til verdigere retur og vil bidra til å returnere ressurssterke personer.
• Det bør være mulig å få ringe hjemlandet/familie for å knytte kontakt med familie og venner.
• Det bør ellers eksistere verdige og relevante aktivitetstilbud for generell oppbygging av selvfølelse.
• Kvinner i kraftig mindretall bør ikke innkvarteres i ventemottak med menn.
• Det bør være fri religionsutøvelse.
• Flyktninger som bestrider avgjørelsen om endelig avslag, bør få reåpnet sine mapper.
• Ventemottaket bør i sterkere grad bidra til å hjelpe beboerne med ny informasjon som kan gi nytt lys til deres saker.
• Det bør innføres en tidsfrist for hvor lenge et opphold i et ventemottak kan vare.
Dette er tiltak som kunne ha forebygget de overgrepene som har rammet befolkningen på Lierskogen. Man snakker her om bråk, brann, vold, sultestreiker, psykisk syke mennesker vandrende rundt og stor trafikkbelastning. Lier kommunestyre reagerte ved samtlige henvendelser kun med en skuldertrekning og uttalte at dette ikke var et kommunalt anliggende. All presseomtalen ble etterhvert en belastning for UDI og driftsoperatør og førte til at undertegnede ble kastet ut av mottaket etter å ha blitt truet av lederen for enheten. Etter dette måtte all kontakt med asylsøkerne skje i smug, hvis ikke førte dette til represalier for den enkelte beboer.
Ansvarsforholdene rundt driften av asylmottak er ikke tilfredstillende. Det er departementet som setter den økonomiske rammen, UDI stiller krav til innholdet, mens driften utføres etter anbudsprinsippet. I tillegg er det UDI som selv har tilsynsansvar. Mao, en ond maktsirkel. Til syvende og sist er det kommunene som sitter igjen med svarteper hvis driftsoperatør gjør en elendig jobb, eller hvis rammebetingelsene er for dårlige til å sikre humane forhold for asylsøkerne. I dag har vi en situasjon hvor departementet har en suveren rolle, de har instruert UDI til å gjennomføre sitt nye "tre i en" asylmottak, med ankomstenhet, transittmottak og utreiseavdeling. Ingen har tenkt til å gå i dialog med Lier kommune. Oppdraget er: "sikre gjennomføring". Og nå er Martin Kolberg også satt inn i tjeneste.
Lier Venstre ønsker at all etablering og drift av asylmottak skal skje i tett samarbeid med kommunen. Dette er en forutsetning for å ivareta vårt internasjonale ansvar overfor mennesker på flukt, og dessuten helt avgjørende for at man sikrer velfungerende asylenheter i et lokalsamfunn.