Skolen er ikke svaret på alt

Vi må ikke være så raske med å ville innlemme alt mulig i skolen. Kanskje bør vi heller begynne å snakke om hva som bør ut av skolen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Sesselja Bigseth har skrevet følgende leserinnlegg, som har stått på trykk i Raumnes og en lengre versjon er omtalt på nettsidene til Glåmdalen.

Skolen er ikke svaret på alt
Så ser vi det igjen, et rop om at noe må inn i skolen. Bare denne uken har vi hørt at en høyskolelektor ved BI vil ha ytringsetikk og sosiale medier inn i skolen og at forfattere bak ei nysluppet bok om voldtekt vil ha tabuene rundt voldtekt på pensum. Løsningen er som alltid når vi står over nye utfordringer: «Det må inn i skolen!»

De siste årene har det vært foreslått at alt fra antidoping og ikkevoldlig konfliktløsing til selvutvikling og korpsmusikk må inn i skolen. Men skolen er ikke evig ekspanderende. Det er faktisk en grense for hvor mye lærere rekker å gå gjennom med elevene i løpet av et år. Og mange lærere roper allerede et varsku om at de ikke rekker over alt som skal gjøres.

Venstre har nylig gjennomført en kunnskapskampanje hvor vi har besøkt skoler, barnehager, bibliotek m.m. over hele landet. Ingen av de jeg besøkte ga uttrykk for at lærere savner tema å gripe fatt i. Derimot uttrykte man en bekymring over at det oppleves som overveldende for lærere å forholde seg til alle de sprikende krav og mål og ønsker som i dag finnes i skolen.

Det er ikke bare i Nes at skolene har et forbedringspotensiale. Undersøkelser har vist at hver femte elev i den norske skolen sliter med lesing og mange sliter med matte. Når lærere i tillegg påpeker at byråkratiet har tatt overhånd og at de ikke lenger har tid til planlegging og knapt får konsentrert seg om undervisning — ja, da bør vi ikke være så raske med å ville innlemme stadig nye ting i skolen.

Sesselja Bigseth

Sesselja Bigseth
Foto: Birger Areklett

Istedet for litt av alt, la oss ha mye av noe. La skolen være et sted hvor barn og ungdom virkelig lærer å lese og regne, tenke kritisk og tilegne seg grunnleggende kunnskaper om samfunnet rundt oss. Og la oss så ha tillit til at foreldre og foresatte kan oppdra egne barn og lære dem ferdigheter som kan være nyttige, men ikke behøver å være skolepensum.

Det er nemlig ikke alt som må inn i skolen. Kanskje burde vi heller begynne å snakke om hva som må ut av skolen?

Sesselja Bigseth
Nes Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**