Spørsmål om Raundalselva på Stortinget

Abid Raja stilte nyleg spørsmål på Stortinget vedkomande regjeringas planar om endringar eller oppheving av verneplanar. Eventuelle endringar vil få konsekvensar for f. eks Raundalselva. Svaret frå ansvarleg statsråd, Ola Borten Moe, og meir informasjon finn du her.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Abid Rajas grunngjeving for spørsmålet, er stilt som følgjande:

Foss Møllerstufossen i Nordre Land vann elv

Foto: Bjørg Lien

«12. mai vedtok kommunestyret på Voss å arbeide for å fjerne vernet av Raundalselva. Elva er en del av Vossovassdraget som blei vernet i Verneplan (St.prp. nr. 89 (1984-85) Verneplan III for vassdrag). I St.prp. nr 89 (1984-85) tilrår Olje og energidepartementet varig vern av vassdraget og uttaler at «vassdraget inneholder store verneverdier både for vilt- og fiskeinteresser, friluftsliv, kulturminner og naturvitenskap. Ved å gi både Vosso, Flåm, og Undredalsvassdraget varig vern, vil en bevare et større sammenhengende natur- og friluftsområde». Dette er dessverre ikke den eneste saken hvor vi ser at verna vassdrag er under press. Gaula i Sør Trøndelag som også blei verna i Verneplan 3 trues av utbygging. Adresseavisen har hatt noen saker om dette. »

Det konkrete spørsmålet var formulert slik:

Abid Raja cropped

Foto: Ascehoug

«Abid Q. Raja (V): Kan statsråden forsikre Stortinget om at det ikke er regjeringens politikk å endre eller oppheve gjennomførte vernevedtak i Stortinget, som for eksempel i Raundalselva? »

Statsråd Ola Borten Moe(Sp) svara:

«I overkant av 390 vassdrag med et vannkraftpotensiale på om lag 47 TWh/år er vernet gjennom seks stortingsvedtak siden 1973, sist gjennom den avsluttende suppleringen av verneplanen i 2009, St. prp. nr. 53 (2008-2009) jf. Innst. S. nr. 289 (2008-2009). Regjeringen har som mål å øke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Dette vil også bety utbygging av mer vannkraft. Regjeringen har forutsatt at dette skal skje gjennom skånsom utbygging. Med en målsetning om økt produksjon av fornybar energi kunne det derfor argumenteres for å gjennomgå enkelte av vassdragene fra de eldste vernevedtakene på nytt. Stortinget åpnet i 2005 for konsesjonsbehandling av kraftverk inntil 1 MW i vernede vassdrag. I Vefsna er det som forutsatt ved Stortingets behandling av den avsluttende suppleringen av verneplanen i 2009, igangsatt et planprosjekt som åpner for små vannkraftverk også utover denne grensen, dersom dette ikke er i strid med verneinteressene.

Rødgrønn regjering

Foto: NRK

Ingen ytterligere endringer av vassdragsvernet kan skje uten at Stortinget fatter vedtak om det. Vi har et betydelig vannkraftpotensial i vassdrag som ikke er vernet. Regjeringen satser på en miljømessig forsvarlig utnyttelse av disse ressursene. »

Spørsmålet me i Voss Venstre hadde ynskt svar på kan formulerast slik: Er ikkje tanken bak eit spørsmål det å få svar? Korleis skal me tyda statsråden i høve til ei eventuell utbygging av Raundalselva som verneverdig vassdrag?

Det er betenkeleg at ein statsråd frå Senterpartiet ikkje kan vera tydelegare enn dette. Var det ikkje Senterpartiet, saman med KrF og Venstre, som gjekk av som samla sentrumsregjering på ei klimasak for drøye ti år sidan? Det meste av Senterpartiets politikk i høve naturvern har tydelegvis gått på historias skraphaug, saman med store delar av valprogrammet deira for øvrig. Med dette tydeleggjer Senterpartiet for alvor at dei er blitt ein del av den kraftsosialistiske alliansen på Stortinget.

Kjelde: http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50571

Venstre

Foto: RH

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**