Jobb nr 1 for direktør for oppvekst og utdanning i Asker kommune må nå være å skjerme skolene og lærerne våre mot det overdrevne byråkratiet og detaljstyringen som har utviklet seg! Våre rektorer og lærere må igjen få bruke tiden, kompetansen og kreativiteten sin på elevene. Den nye direktøren for oppvekst må bli et effektivt filter og serviceapparat som minimerer de byråkratiske "tidstyvene"!
Eksperiment med rektorer som resultatenhetsledere direkte under rådmannen uten en sentral "skolesjef" har hatt utilsiktede konsekvenser. Skolene i Asker har manglet en viktige, sentral service- og støttefunksjonen som kunne skjerme dem mot byråkratiet og den elleville påleggs- og kontrolliveren fra statlige organer som stadig øker. Byrden har falt direkte på rektorer og lærere. Flere undersøkelser har vist at det økende byråkratiet — som paradoksalt nok har økt kvalitet i skolen som målsettinger — i stedet stjeler tid og oppmerksomhet fra primæroppgavene og elevene. "Systemene" er i ferd med å bli det viktigste.
Skolen i Norge har generelt vært gjennom utallige motebølger med pedagogiske reformer og utviklingsarbeid. Alltid velmente. Sjelden tiltrekkelig gjennomtenkte. Som regel innført ovenfra og ned på en måte som virker overkjørende. Høyres nye forslag om karakterer i barneskolen, er nok velment, men blir i dagens system lett et nytt byråkrati- og tidstyvforslag.
Den voldsomme reformiveren kommer i tillegg til en like stor kontrolliver. Rapporteringen stjeler for mye tid og undergraver paradoksalt nok kvaliteten i skolen. I tillegg "oser" rapporteringsregimene ofte av mistro og et negativt menneskesyn som utrolig nok får lov å bre seg innen hele offentlig sektor. Sammenligner vi oss med Finland, ser vi at det er kompetente lærere som har frihet og blir vist tillit, som skaper kvaliteten og en av verdens beste skoler.
Byråkratiseringen av skolen medfører at rektorer bruker mer tid på administrativ ledelse, enn pedagogisk ledelse av lærerne. Utdanningsforbundet gjennomførte en undersøkelse blant 300 rektorer i november 2010. Rektorene ble spurt om de hadde tilstrekkelig tid til å være en faglig pedagogisk støttespiller og veileder for skolens lærere. 43% av rektorene mente de i mindre grad hadde tid til dette, og 53% av rektorene mente med de i noen grad kan fylle denne rollen tilstrekkelig. Utdanningsdirektoratet undersøskelse blant skoler og skoleeiere høsten 2010 viser den samme trenden. OECDs internasjonale lærerundersøkelse på ungdomstrinnet viser også tilsvarende resultater. Forskjellen er bare at Norge ligger på topp internasjonalt når det gjelder tid brukt på administrasjon i skolen.
Venstre vil aktivt jobbe for at rektorer får mer tid til pedagogisk ledelse og lærerne mer tid til elevene. Vi vil kreve at administrasjonen i kommunen har fokus på å redusere tidstyvene i Askerskolen. Tidsbruksutvalget som ble oppnevnt av regjeringen anbefalte at kommuner bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven, legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen og sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Det ble videre anbefalt at delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning.
Venstre vil følge opp dette i kommende periode. Vi vil gi direktør for oppvekst og utdanning et ansvar for at rektorene og lærerne igjen kan rette størst oppmerksomhet på elevene og klasserommet. Da er det avgjørende at skolesjefen og alle overordnede instanser forstår at deres viktigste funksjon er støtte, service og tilrettelegging. Det må bli færre tidstyver, det må bli mindre byråkrati, det må bli bedre service og tilrettelegging slik at skolene får mer tid til elevene. Venstre vil også prioritere arbeid med å knytte andre viktige støttefunksjoner og kompetanse nærmere den praktiske skolehverdag og øke ressursene til disse. Vi vil særlig prioritere en bedre rådgivningstjeneste ved ungdomsskolene, og en god helsesøsterbemanning ved alle skolene i Asker.