Samhandlingsreformens betydning for Oppdal

Forslaget til samhandlingsreform er behefta med mange spørsmål.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Spørsmål om samhandling om helsetjenester i Orkdalsregionen
Kommunestyret ble orientert om dette spørsmålet i møtet mandag den 6,juni d.å.
Oppdal har deltatt i en mulighetsstudie, som har utredet hvor vidt Oppdal skal delta i Samhandlingsregionen i Orkdal (SiO), et samarbeid om helsetjenester med 12 andre kommuner i Orkdalsregionen. Hensikten med samarbeidet er å bedre etterkomme kravene til effektivitet og kompetanse som ligger i Samhandlingsreformen, som iverksettes fra nyttår.
Samhandlingsreformen har som målsetting å organisere helsetjenestene innenfor en rimeligere kostnadsramme, med fokus på folkehelse og forebyggende arbeid. For å klare målsettingen og redusere helsebudsjettet, er det i reformen vektlagt interkommunalt samarbeid og forebyggende og helsefremmende tiltak i kommunene.
Avgjørelsen i saken skal behandles i kommunestyret i september i år.

Spørsmålet om felles legevaktordning i Orkdalsregionen (LiO) har ingen ting med samhandlingsreformen å gjøre, men dersom Oppdal velger å samarbeide i Orkdalsregionen om felles legevaktordning, er det naturlig at disse to samarbeidsordningene blir sett i en sammenheng. Legevaktordningen skal avgjøres i kommunestyret nå den 15. juni d.å.

Min konklusjon etter møte den 6.d.m. er at mye er uklart i SiO, og at mye må avklares og konkretiseres før vi kan inngå et så viktig samarbeid.

Er det naturlig for Oppdal å tilhøre Orkdalsregionen?
Hvem bestemmer og hvilke alternativer har vi?
Hva oppnår vi av bedre helsetjenester og mer effektiv drift ved å samarbeide i en stor region med ca 70.000 innbyggere og stor geografisk spredning?
Hva betyr nærhet i et brukerperspektiv?
Hva skal vi samarbeide om?
Kan Oppdal "stå alene" og tilpasse seg reformen med egen kompetanse og lokale tilpasninger?
Kan Oppdal organisere seg mot Trondheim med St.Olav som sitt lokalsykehus?

Venstre mener at nærhet og kvalitet bør være sentrale og nødvendige verdier for den framtidige velferdspolitikken, og vektlegges i organiseringen av velferdstjenestene.
– Vi mener at velferdstjenester som skal tilpasses brukerne, vanskelig kan utøves på avstand.
– Vi mener nærhet og direkte kontakt er en forutsetning for kvalitet og brukertilpasning
– Vi mener at nærhet legger best til rette for læring, ledelse og ikke minst styring.
– Vi mener at folkehelsearbeid gir best resultat med lokalkunnskap og nærhet til brukeren
– Vi mener forebygging må innarbeides målrettet og bevisst
– Vi mener at lokal helsepolitikk ikke bør delegeres

Venstre mener at kompetanse og rekruttering i helsesektoren er viktig, og at det å ha riktig og tilstrekkelig personell lokalt er avgjørende. Grenselandet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er uklar og kompetanseoverføring mellom spesialist og kommunehelsetjenesten blir en utfordring når oppgavene og ansvaret overføres til kommunene.
Dette er spørsmål Venstre stiller og vil arbeide videre med.

Samhandlingsreformen er en utfordring for Staten, helseforetakene og kommunene!
Reformen er en følge av at Staten overtok sykehusa og at opprettelse av helseforetak ikke ga den forventa kostnadskontroll og effekt som var venta. Staten overga ansvaret til helseforetakene som ikke klarte oppgaven, men som ga ansvaret over til kommunene.
Etter Samhandlingsreformen blir det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter i sykehusene fullt og helt overført til kommunene, og kommunene får en betalingsplikt for disse. Hensikten er ikke å straffe kommunene som ikke tar i mot utskrivningsklare pasienter, men å få kommunene til å ta imot sine syke. Kommunen får tilført midler som svarer til sykehuskostnadene, slik at kommunen i prinsippet kan velge om de vil ha pasienten hjem eller om de vil ha den fortsatt på sykehuset. Helseforetaket trekkes for disse summene og regnestykket går i utgangspunktet i null. Dersom kommunene kan overta og gi kommunale tilbud til alle utskrivningsklare pasienter i løpet av kort tid, vil sykehusene stå overfor en økonomisk omstilling som det på forhånd kan være vanskelig å vite omfanget av. Vi vet ikke hvilke virkemiddel som til syvende og sist blir satt inn for å nå reformens mål om økonomibesparelse!
Spørsmålet for kommunen blir da om det er penger å spare på det ene eller andre, og om hva som er best for pasienten. Oppdal har besluttet å investere i flere omsorgsplasser og på sikt være i stand til å ta hjem utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.
Venstre frykter at det vil bli tilført kommunene uforutsatte kostnader som vil føre til at tilbudet til Oppdals befolkning vil bli redusert. Derfor er spørsmålet om organisasjon og styring av velferdstjenestene og pasientløpet så viktig.
Har vi en helhetlig helsepolitikk i Oppdal?
Velferdspolitikken preges av en utvikling i retning av mer valgfrihet, større mangfold, mer konkurranse og mer egenfinansiering. Det betyr at velferdspolitikken er i ferd med å endre seg på tross av de nye lovene og reformene. Samtidig endres befolkningens krav og forventninger til Velferds-Norge seg, og den framtidige organisering og finansiering av velferdssamfunnet og kommunesektorens rolle endrer seg. Disse endringene i helsepolitikk og struktur må vektlegges når vi skal foreslå endring i helsetjenesten og tilpasse organiseringen de nye lovforslagene og Samhandlingsreformen.
Hvilken retning ønsker vi som brukere i en utkant at endringen skal ta?
Er samhandlingsreformen en helsereform eller en kommunereform? Er reformen sentraliserende eller desentraliserende? Er reformen skreddersydd for kommunesammenslåinger? Kan en middels stor kommune i fremtiden ha tilstrekkelig kompetanse og rammebetingelser til å yte gode helsetjenester til sine innbyggere? Hva betyr demokratisk styring og nærhet i valg av organisering av helsetjenestene? Hvilken organisasjonsmodell er foreslått i Orkdalsregionen? Samhandlingsmodellen med et valgt styre, eller vertskapsmodellen hvor en av deltakerkommunene blir vertskommune. Begge modellene betyr delegert velferd!
Venstre ønsker en tverrpolitisk enighet om retningen!
Venstre mener at denne saken er så viktig for innbyggerne, og for utviklingen av bygden, slik at vi må stille de spørsmålene som trengs, og utrede de muligheter som finnes, før vi tar den endelige beslutningen om å delta i Samhandlingsregionen i Orkdal
Vi mener at sjansen er stor for at vi sier ja til positive og flotte intensjoner, uten at vi har en klar formening om realitetene for kommunen og innbyggerne.
Mye gjenstår før vi kan konkludere, og vi ser fram til rådmannens tilrådning.

Midtsommerhilsen fra
Ingrid Mellem (V)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**