Medaljens bakside

I siste kommunestyret var de fleste svært godt fornøyd med at virksomhetene synes å klare å holde seg innenfor de budsjettrammene de har fått. Men hva skjer om rammene er for små i forhold til behovet?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Rådmannen uttalte i siste formannskapet at han er bekymret for utviklinga framover. Det er svært knappe økonomiske rammer og et strengt regime hvor alle virksomhetsområder er pålagt å holde tildelte budsjettrammer.

Venstre deler rådmannens bekymringer – for det er en bakside av medaljen, selv om det kan vises til mye positivt som skjer. Det koster å holde budsjett. Både når det gjelder tjenester og presset på de ansatte.

Økning i sykefraværet på et år er økt fra 8,50 % til 9,10 %. Betyr det at belastningene på de ansatte pga innsparingskravene allerede er blitt for store? I hvert fall går utviklinga gal veg til tross for aktive tiltak for å redusere sykefraværet.

Fra virksomhetsområdene er det meldt om bekymringsfulle følger av innsparingstiltakene. Det er mange eksempler på det. Her er noen eksempler fra barnehage, skole og eldreomsorg:

Vi har vedtatt at det skal settes inn tiltak tidlig når barn har behov for hjelp. I vår forsterka barnehage er det ikke lenger rom for ekstra bemanning. Nye bemanningsnormer i barnehagene oppleves som en dramatisk forverring i voksentetthet meldes det fra Stiklestad og Leksdal oppvekstområde.

I Ørmelen og Verdalsøra oppvekstområde meldes det om forventa underskudd på 1 mill og at en ytterligere reduksjon av driftsnivået ved skolene vurderes av rektor som ikke forsvarlig. Også fra Vinne og Ness oppvekstsenter sies det at eventuelle sparetiltak vil gjøre det vanskelig å få til et forsvarlig skole og barnehagetilbud. PPT melder om ventelister, noe som ikke er ønskelig ut fra tankegangen om at barn og unge skal få tidlig og riktig hjelp.

Fra omsorgsdistriktene meldes det om høyere terskel for å få tjenester og at det vil bli gitt forsvarlig, men minimal hjelp til brukerne. Innsparingstiltak fører også til redusert innleie i institusjon som medfører helgebemanning flere ukedager, som innebærer at beboere/brukere får kun hjelp til de mest grunnleggende fysiske behov. Og ikke minst fører dette til en mer stressende hverdag for de ansatte.

Venstre vil holde fast på at det skal sette inn hjelpetiltak tidlig og at alle typer forebyggende tiltak må prioriteres. Klarer vi ikke det vil vi fortsatt måtte yte reparerende bistand til barn og unge, hvor tiltak tidlig ville ha gitt mindre behov for hjelp eller ingen ekstra hjelp.

Det er ikke tilfredsstillende at det kun ytes et minimum av bistand til eldre som trenger hjelp. Vi vet også at antall eldre i aldersgruppen 67 — 79 år, fordobles fra 2010 til 2020. Det blir derfor en stor utfordring framover å klare å sette av tilstrekkelig med midler til omsorg og tjenester til våre eldre for å sikre en verdig alderdom.

Vi må forvente fortsatt stram økonomi framover. Lånegjelda er fordoblet på 5 år og avdrag og renter skal betales. Det blir derfor store utfordringer og vanskelige prioriteringer når budsjett for 2012 skal vedtas. Da trenger vi politikere som ser de svake gruppers behov.

“Et velferdssamfunn måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste!”

Brita Kleven Thorsvik
Verdal Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**