Ytringsfriheten er en grunnleggende rett i et liberalt demokrati. Den er nedfelt i grunnlovens § 100. Ytringsfriheten begrunnes i hovedsak med tre argumenter, sannhetsargumentet, demokratiargumentet og dannelsesargumentet.
Tanken er at gjennom debatt, med frie ytringer, der ingen er redd for å bli straffet for det de sier og mener, vil «sannheten" komme fram ved at en sak blir belyst fra alle tenkelige sider. For at demokratiet skal fungere er vi avhengig av nettopp dette. Det å delta i frie meningsutvekslinger bidrar til vår dannelse, og det er viktig for å få engasjerte borgere.
I Grunnlovens §100 finner vi følgende:
Frimodige ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Det skal kun sættes klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjør det forsvarlig holdt opp i mot Ytringsfrihedens Begrundelser.
Kritikk mot det offentlige er altså tillagt en sterk egenverdi i forhold til ytringsfriheten. Slik kritikk gjelder ikke bare systemene, men også de som er satt til å forvalte systemene, enten de er folkevalgte politikere eller ansatte i administrasjon og liknende.
Reell ytringsfrihet forutsetter at vi har ytringsmuligheter. Diskusjonsforum som h-debatt.no er en slik mulighet. Da må vi ha stor takhøyde for den eller dem som har behov for å rette kritikk mot dem som styrer. Vi må være svært forsiktige med å begrense borgernes rett til å kritisere f.eks. folkevalgte på ethvert nivå.
Det betyr at vi også må gi rom for ytringer som ikke er like velformulerte, gjennomtenkte eller faglig begrunnet. Ytringsfriheten gjelder for alle, også dem som ikke er profesjonelle skribenter eller drevne debattanter. At ikke alle ytringer bygger på et like velfundert faglig eller saklig grunnlag er faktisk en viktig del av tanken bak ytringsfriheten.
Det er bare når noen gir tilkjenne slike meninger at vi kan få en debatt som er opplysende og avklarende, og som får fram «sannheten» i en sak. Et godt eksempel kan være kommentarer her på h-debatt, der enkelte skribenter har tatt til orde for at bestemte personer bør strykes fra listene ved høstens valg. Det er en legitim ytring, men den inneholder en misoppfatning som det kan være grunn til å rette opp i:
Det er nemlig ikke tillatt lenger å stryke listekandidater!
Dersom vi ikke tillater denne type ytringer, kan vi heller ikke drøfte og belyse hvordan velgerne kan bruke stemmeretten sin på best mulig måte. Vi må i den sammenhengen også huske på at lokalvalg ikke bare handler om valg av politiske partier. Lokalvalg er også i stor grad et valg av personer. (Noe ikke minst pressens oppheng i ordførerkandidater er et godt eksempel på.) Da må vi tillate ytringer om kandidatenes egnethet, også ytringer som er negative for den enkelte kandidat.
Personlig synes jeg det både er nødvendig og viktig at velgerne gir uttrykk for hva de synes om mitt kandidatur. Det gir meg gode innspill til hvordan jeg bør opptre som folkevalgt og ombud for borgerne. Dersom noen synes jeg framstår som en oppblåst og blærete idiot, må de for min del gjerne gi uttrykk for det, og med de ord og begreper de selv mener passer best. Det kan jo til og med tenkes at de har rett!
Som kandidater til bystyret har vi selv valgt å stille oss i offentlighetens nådeløse lys. Da kan vi ikke i ettertid klage på at ikke alle likte det de så.
Det er likevel ikke slik at vi skal måtte tåle alt. Men heller enn å sensurere bort sjikanerende og usaklige ytringer, bør vi våge å gå i diskusjon med dem som fremmer disse ytringene. I dette debattforumet kan ingen skjule seg bak anonymitet, vi vet hvem vi diskuterer med, og vi må alle stå til ansvar for det vi sier og skriver.
Så får vi tåle om ikke alle evner å vise like stor grad av alminnelig folkeskikk. Da viser ytringen sannheten om den som ytrer seg. Det er faktisk en del av sannhetsargumentet det også.