Gjevilvassdalen-ei perle i Oppdal

Stadig er den vakre seterdalen i fokus for ulike interesser. Vår unge politiker Julie Killingberg har klare synspunkter.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Gjevilvassdalen- slaget om en hellig skatt. Nei til nye inngrep!
Kjære alle oppdalinger og annet godtfolk! Vi står nå overfor store utfordringer, eller i verste fall omveltninger; nemlig slaget om Gjevilvassdalen — det fineste vi har i Oppdal.
Vi har alle fått med oss at tre grunneiere trosser demokratiet og akter å brøyte Gjevilvassveien. Det er i og for seg grusomt, men det som verre er, er det faktum at bygningsrådet nå lar seg lure av disse og tror de kan erstatte den eksisterende skiløypa. Jeg vil rett og slett beskrive håndteringen av saken som uproff, og viser min støtte til lederen av denne avis (OPP-avisa) og hans artikkel fra forrige uke.
Styret i Gjevilvassveien har vedtatt at veien ikke skal brøytes, men allikevel akter bygningsrådet å utrede ny trase. Det er ikke en slik trase som nå utredes vi først og fremst trenger. Nye løyper bør bygges for framtida, og ungdommen benytter seg først og fremst av skiløyper hvor de kan skøyte. Skøytetraseer har vi svært få av i Oppdal. Ingen ting kan erstatte den vei som allerede er. Om de tror de kan gjøre alle til lags, tar de feil! For et slikt inngrep vil komme til å ødelegge dalen!!
SAKEN PÅGÅR NÅ! Stopp i tide kjære mennesker, kjære medpolitikere, nå må dere ikke virre dere rundt i enda en fiks ide uten konsekvensutredning, uten støtte fra høyere makter. Snike dere unna rettssystemet og unngå bevisst lovverket slik dere gjorde med E6. Jeg leser i avisa at dere ikke tør å prate med miljøvernminister Solheim om denne ide, skam dere!
Det er ikke noen hemmelighet at det er store penger å tjene på salg av hyttetomter i Oppdal, og Gjevilvassdalen ville i så måte være et scoop. Det er ikke å stikke under en stol at brøyting av veien er et maktmiddel for å få ei ny løype i dalen. Det er synd å se at så mange lar seg lure, og det er trist hvordan enkeltpersoner bruker sin makt. Dette har ikke behøvd å bli noen politisk sak, men det er den nå blitt. Om vi ønsker å bevare og forvalte så bør vi kanskje gjøre dette i fellesskap. Et konkret forslag ville vært en lov som krever tettere samarbeid om salg av tomter slik at vi unngår den urettferdigheten som nå utgjør det faktum at enkelte bønder får tjene millioner mens andre ikke. Det er synd å se et helt lokalsamfunn bøye seg for et slikt mindretall, som ikke tenker på annet enn kortsiktig vinning. Si meg kjære politikere, hvilken landbrukspolitikk er det som støtter forvitring av gardseiendommer som følge av stadig nye hytteområder?
På Skaret og ved Orkelsjøen er ikke akkurat allemannsretten ivaretatt, og i Hornelia begynner det jammen å bli trangt nå når skigåere nærmest må traversere over verandaen på diverse hytter for å kunne gå normalveien opp. Skiløypa mellom Hovden og Stølen regnes ikke på folkemunne som brukbar. Det bygges ut i alle retninger og sårbare naturområder deles ut som pizzastykker. Jeg ser positivt på en befolkningsvekst, modernisering og økt turisme, for Oppdal er ei bygd under utvikling. Det betyr allikevel ikke at vi skal bre oss ut i alle retninger. Derimot trenger vi en godt planlagt infrastruktur, og som det så fint står på arket så skal Oppdal "foreta en fortetting av tidligere boligområder fremfor opprettelse av nye" for å bevare de større frilufts- og villmarksområdene, men denne forvaltningen tar seg visst lettere ut på papiret enn i praksis. Det jeg her ønsker å påpeke er at det ikke først og fremst er boligområdene som truer viktige naturområder, men i langt større grad de mange og svært spredte hyttefeltene i bygda. Jeg elsker Oppdal, og jeg ber om at vi tar vare på bygda, med et spesielt hensyn til de større naturområdene og deres artsmangfold. For tross alt er det ikke hytteveggen folk kommer hit for å se!
Jeg ser viktigheten av å ta vare på våre grunnleggende goder, og tenker på behovet for stillhet i et stadig mer rastløst samfunn. Kanskje kommer vi i fremtiden til å lengte etter den roen fjellet nå kan gi oss, og nærheten til disse områdene vi gradvis mister. Kanskje vil flere i fremtiden også sette pris på å kunne gå på ski utenfor de preparerte løypene i Gjevilvassdalen.
Løype på veien, eller ingen skiløype! Kjære kommunestyre, ikke ha sånt hastverk. Dalen ligger der, og forhåpentlig vis så vil den kunne leve lenger enn de tre gubbene.
La oss ikke tukle med dalen, men heller glede oss over dens egenverdi. La oss se dalens, fjellenes, Gjevilvatnets og Rauøras nakne skjønnhet! Må vi ikke se sjelen sørge over dens solnedgang. Vi har en gang mistet Speilsalen og vi må ikke tillate oss å miste mer. Jeg minner om at det er bedre å forebygge enn å reparere.
Saken griper mitt hjerte. Hadde jeg vært religiøs hadde jeg bedt Herren legge sitt åsyn på denne dalen og gi den fred, men nå ber jeg dere politikere ta fatt! Jeg sier dette rett fra hjertet, eller levra som det så ofte kalles, uavbrutt og direkte uten innpakning. Det har foregått ei demokratisk avstemning, om ikke fler. Skal vi ikke da føye oss etter denne? Kjære kommunestyre, kjære politikere; La meg få påpeke at dere skaper tvil om min tillit. La meg få spørre dere: Hvem er det dere lytter til når beslutningen skal tas? Folkeflertallet, eller de tre-fire grunneierne?
Julie Killingberg, Oppdal Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**