Kjell Veivågs innlegg fra debatten, der han også redegjør for noen av tiltakene.
Ordfører
I kommende skoleår vil ca.45%, eller omkring 22 000 elever i grunnskolen, ha en minoritetsspråklig bakgrunn. De fleste av disse elevene er bosatt i noen få bydeler. Det er helt åpenbart at dette gir ca 25 av skolene våre en helt spesiell utfordring fordi elevene har svært ulik bakgrunn og det krever stor tilpasning av undervisningen. Målet for osloskolen er at alle elever skal fullføre sin skolegang med resultater som gir dem en god inngang til arbeids- og samfunnsliv. I noen sammenhenger betyr det at skolene må kompensere for elevens ulike sosiale bakgrunn. Det er det som gjør denne saken både til en viktig og ganske vanskelig sak.
Det har siste året kommet en rekke utspill også fra politikere som mener at når mange minoritetsspråklige elever bor i samme område, så er dette et problem. Og har man et problem, da må man gjøre et eller annet. Vi må flytte en skolegrense, sette i gang med bussing, eller i hvert fall finne på noe. Det er i slike sammenhenger, når politikere mener de har identifisert et problem og så skal vise handlekraft uten mål og retning, at de viser frem politikken fra sin minst sympatiske side.
Ordfører. Dagens Oslo-virkelighet er slik den er. Folk kommer til å bo som de gjør i årtier fremover. Vår oppgave er ikke å lete etter fiktive løsninger, men å sørge for at hver enkelt skole er rustet maksimalt til å gi alle elever tilpasset undervisning. Det er det denne saken handler om.
Byrådet har laget en god sak, men blir fort opphengt i at det meste handler om fag og timer. Venstre mener at vi må arbeide ut fra et videre perspektiv.
Jeg tror faktisk at det er avgjørende både for de barna det gjelder og for læringsresultatene i Osloskolen at vi nå helt konkret styrker de skolene som har de største utfordringene. Vi vet hvilke skoler det er og derfor kan vi arbeide målrettet. Venstre vil bygge videre på ideen om kunnskapssentre. Vi vil gi flere skoler i flere deler av byen en slik status. En av dem bør være Mortensrud. Venstre vil ha en opprustning av skole/hjemsamarbeidet fordi vi vet at oppfølgingen i hjemmet er avgjørende for elevenes skolepresentasjoner og vi vil utvide tilbudet innenfor skolehelsetjenesten. Økt innsats på disse to områdene kan bety like mye som å utvide timetallet.
Vi har knapt noen gang tidligere hatt en sak i bystyret som så klart understreker norskfagets betydning i skolen og sammenhengen mellom barnehage og skole. Mye tyder imidlertid på at vi trenger å fornye norskundervisningen. Det er ikke bare spørsmål om flere timer, men også om metodikk. Venstre etterlyser mer forskning på dette området.
En av skolens oppgaver er å bidra til at elevene får en god sosial utvikling. Det er bekymringsfullt at mange barn kan komme til å vokse opp i et lokalmiljø der de får liten kontakt med byen og den norske hverdagen. Venstre foreslår derfor at byrådet skal utrede et program som handler om å gi elevene mer Oslokunnskap, kall det gjerne et integreringsprogram. Vi er glade for at AP støtter dette forslaget, men beklager at SV har slått seg sammen med F og H i å stemme det ned. Det er synd fordi vi gjennom et slikt program kunne gitt skolene en enda tydeligere rolle i integreringsarbeidet.
Ordfører
Når vi vet at 75% dvs, ca 17 000 av de minoritetsspråklige elevene er født i Norge, er det grunn til å reise spørsmål ved om dagens regelverk, som altså definerer hvem som er minoritetsspråklig, er tilpasset virkeligheten. Byrådet bør ta dette opp med departementet. Nå vil ikke eventuelle regelendringer bety at vi kan redusere innsatsen overfor elevene, men vi kan kanskje få muligheter til å arbeide enda mer målrettet.
Venstre har gjennom mange år vært opptatt av mottaksklassene og alfabetiseringsgruppene. Det kommer et sted rundt 500 nye elever hvert år til disse klassene. De har svært ulik bakgrunn og det krever at kommunen har et differensiert og ytterst målrettet program for dem. I dag sender disse elevene ut i ordinær skole etter 10 måneder uten tilstrekkelige norskkunnskaper. Da legger vi til rette for svake læringsresultater. Her må det skje en forandring og vi fremmer derfor et forslag på dette punktet.
Vi har ikke noe imot et utvidet timetall ved de skolene som får status som kunnskapssentre. Men en elev som vantrives i 6 time har liten glede av å vantrives i 8. Derfor krever tilpasset undervisning at man ser hele eleven og hans eller hennes behov for støtte også utenfor klasserommet. I mange tilfelle vil oppfølging utenfor klasserommet være like viktig som å plusse på flere timer.
Denne saken handler om å styrke de skolene som trenger det mest. Det er dette vi må konsentrere oss om og ikke alt annet som vi ellers kan ha lyst til å gjøre. Dette er årsaken til at vi ikke stemmer for enkelte forslag som vi kanskje ville gjort i en annen sammenheng.
Ordfører
Vi går inn i en valgkamp der det ganske sikkert hete debatter om den såkalte delte byen. Jeg håper at vi med denne saken har lagt et grunnlag som gjør at vi unngår å ha skolen som en kamparena. Det er verken skolen, elevene eller byen tjent med. Men det er et annet tema som bør få oppmerksomhet og som definitivt kommer til å påvirke utviklingen i byen i årene som kommer. Det er folkehelsen. Dersom det ikke settes inn kraftfulle tiltak mot overvekt og livsstilsykdommer vil ikke bare skillene i byen opprettholdes, men de vil forsterkes.
Vi må erkjenne at vi har store konsentrasjoner av minoritetsspråklige elever i deler av byen. Dette kommer ikke til å forandre seg. Dette representerer en utfordring for skolen. Ikke fordi vi har fått en internasjonal skole, men fordi elevgruppen har en svært sammensatt bakgrunn. Ser vi på de nasjonale målinger og andre tester, registrer vi at andelen minoritetselever ikke er avgjørende. Men vi ser samtidig store forskjeller mellom skoler og innad på skoler.