– Det ble et rovdyrforlik vi i Hedmark Venstre kan leve med, sa nestlederen i Hedmark Venstre under den politiske debatten på Venstres landsstyremøte 18. juni. Hedmark er et av de fylkene i landet som har størst utfordringer knyttet til forvaltningen av rovdyrene.
I Hedmark Venstre har vi i omtrent 10 år klart å samarbeide om et lokalt rovdyrforlik i partiet. Dette forliket fikk vi i stand allerede før Stortingets någjeldende rovdyrforlik i 2004 så dagens lys, og sjøl om det har vært krevende har vi klart å samarbeide om dette med Venstre sentralt også. Dermed er Venstre det eneste partiet i Hedmark – ved siden av Sp – som har klart å stå for en rovdyrpolitikk som har vært forankret også i partiet sentralt. De andre partiene har hatt sin egen rovdyrpolitikk lokalt.
Men jeg skal være ærlig og innrømme at det føltes krevende da Trine Skei Grande tidligere i år gikk ut med at Venstre ønsket en betydelig økning i bestandsmålene for ulv.
Nå har vi fått et rovdyrforlik som langt på vei inneholder den rovdyrpolitikken Hedmark Venstre ønsker. Vi hadde ikke noe krav om verken nødvergerett for hund eller reduksjon i mål for antall ynglinger hos bjørn, men kan leve godt med resultatet.
Og så har vi fått til en sterkere lokal forvaltning og lettere adgang til uttak av rovdyr som gjør stor skade på beitedyr, samtidig som det er oppnådd bred enighet om en politikk som sikrer overlevelse av de 4 store rovdyrartene og der Direktoratet for Naturforvaltning fremdeles skal være en faglig ressurs i rovdyrpolitikken, uttalte Skjævesland.
Han var også glad for at Hedmark Venstre har fått gjennomslag for en ny vurdering av de geografiske grensene for ulvesona, idet et av punktene i rovdyrforliket innebærer at det skal nedsettes et utvalg for å evaluere de nåværende sonene.
Skjævesland har deltatt i en referansegruppe som har gitt råd og innspill til Venstres forhandlere, og roste Venstres leder for tett og godt samarbeid i avgjørende faser av forhandlingene.
Han viste til at det i Østlendingen i dag kommer fram positive vurderinger av forliket både fra bondelaget og fra naturvernhold, noe som understreker at forliket virker samlende.
– Det får så være at Fremskrittspartiet mener vi nå står overfor tidenes bjørnejakt. Da har de antakelig oversett at det nye bestandsmålet for bjørn er 212, mens vi så langt antakelig ikke har flere enn ca 160-170 bjørner her i landet, avsluttet Skjævesland.