– Ordningen med grønne sertifikater kan føre til utbygging av 13,2 TWh med ny fornybar energi innen 2020. Det kan vi klappe for. Men det er regelrett somling når det tar 8 — åtte – år etter at Bondevik II-regjeringa startet arbeidet, før vi har støtteordningen på plass for mer fornybar energi.
Ikke mye å klappe for
– Men det er ikke mye å klappe for i norsk klimapolitikk. For bare noen uker siden kom de siste utslippstallene fra SSB, som viser at norske utslipp av klimagasser i fjor steg med 4,8 prosent. Det har vært økning i utslippene fra alle sektorer utenom jordbruk siden 2009. Når vi fikk utslippstallene for et år siden, hvor det var en reduksjon i utslippene på grunn av finanskrisen, så husker jeg at blant andre Marianne Martinsen fra Arbeiderpartiet prøvde å si at den reduksjonen ikke bare var på grunn av den økonomiske tilbakegangen, sa Skei Grande.
"Trenden er snudd! Dette er et resultat av vår langsiktige politikk", sa Ap-representanten for et år siden.
– Da lurer jeg på hva denne politikken egentlig går ut på, for nå, et år senere, er utslippene tilbake på nøyaktig det samme nivå som de var i 2008, før finanskrisen. Og i følge regjeringens egne prognoser i Statsbudsjettet for 2011, så skal utslippene fortsette å øke med nesten 7 millioner tonn CO2 frem mot 2020, med mindre vi begynner å gjennomføre tiltak som duger i dag.
– "En trend" sa Marianne Martinsen, hvis det fins noen trend i norsk klimapolitikk, så er det ikke en god trend. Den eneste trenden jeg kan se er at regjeringa undergraver klimaforliket.
Vi viker ikke
– Denne regjeringa fører en stø kurs mot å bryte klimaforliket. Det kommer ikke vi i Venstre til å akseptere. Dersom Jens Stoltenberg viker en tomme fra det forliket som ble inngått, dersom han viker en tomme fra det målet som vi ble enig om for kutt av utslipp i Norge, så kommer vi til å ta opp kampen.
– Jeg er enig med Fredric Hauge: Venstre får til mer på miljø sammen med Høyre, enn SV får til sammen med Arbeiderpartiet.
Kunnskap og kompetanse
Stortinget har denne uken behandlet revidert nasjonalbudsjett for 2011. Venstres viktigste grep i forslaget til revidert budsjett er en massiv satsing på kunnskap og kompetanse.
– Vi vil ha et kompetanseløft for lærerne, vi vil ha en stor satsing på forskning og høyere utdanning og vi vil ha langt flere studieplasser og flere vitenskapelig ansatte på universitet og høgskoler, påpekte Trine Skei Grande.
– Regjeringa ser på den enorme studentbølgen som kommer som et kjempeproblem. Men det er i realiteten en kjempemulighet at tusenvis av unge mennesker vil øke sin kompetanse og utdanne seg. Vår oppgave er å sørge for at det er nok studieplasser og tilstrekkelig med vitenskapelig personale som kan bidra til den kompetansehevingen og den utdanningen som veldig mange unge mennesker søker. Det tar Venstre høyde for gjennom økt satsing på universitet og høgskoler og flere studieplasser mens regjeringen stikker hodet i sanden og vil ikke se dette som en kjempemulighet.
Kunnskapskampanje
– Siden landsmøtet vårt i april har Venstrefolk over hele landet deltatt i Venstres Kunnskapskampanje. Vi har besøkt flere hundre kunnskapsbedrifter og kunnskapsinstitusjoner som skoler, bedrifter, universiteter og høgskoler, kulturskoler og kunnskapsorganisasjoner som TEKNA og Utdanningsforbundet.
– Tilbakemeldingene stemmer godt med det vi selv erfarer. Vi hører mye om byråkrati i skolen og behovet for mer forutsigbarhet og ro fra lærere og rektorer. Det gjelder ikke bare i skolen. Vi får de samme tilbakemeldingene fra andre steder, at byråkratiet tar bort ressurser som kunne vært brukt til å nå ut til barnehagebarn, elever og studenter. Eller som en styrer i en barnehage i Oslo sa det: «Ethvert skjema tar oss vekk fra barna.»
– Kompetanseheving er en annen gjenganger i tilbakemeldingene. Det gjelder etterutdanning, heving av kvaliteten på lærerutdanning og behovet for å utdanne flere førskolelærere. Samt at vi må styrke støttefunksjonene i skolen ved å satse på flere helsesøstre. Vårt møte med Kunnskaps-Norge dokumenterer at det trengs nye grep.
Brochmann
– Brochmannutvalget presenterte nylig sin rapport om velferd og migrasjon. Det er en rapport som alle vi som er opptatt av en velfungerende innvandrings- og integreringspolitikk har sett frem til. Jeg har hatt stor glede av å lese den. Den underbygger bl.a. noe av det Venstre alltid har sagt: Innvandring er noe Norge trenger og noe vi har stor glede av.
– Men rapporten tar også opp mange viktige utfordringer som velferdssamfunnet vårt står overfor, og som vi som politikere må finne gode måter å løse. Rapporten består av 520 tettskrevne sider med informasjon som kan brukes for å lage en bedre integreringspolitikk og et enda bedre norsk velferdssamfunn. Det er et dokument som først og fremst forteller oss hvor sammensatt bildet er, og hvor viktig det er å være grundig og etterrettelig når man snakker om innvandringspolitikk.
– Så må vi dessverre leve med at det ikke er alle som er like opptatt av det å lese. Vi må leve med at Per Willy Amundsen har funnet seg en tabell på side 250 av de 520 sidene, som han kan bruke til å stigmatisere alle norske muslimer. Han har nemlig funnet en tabell som han mener viser at muslimer ikke jobber og at de er dårligere innvandrere enn andre.
– Han ser selvsagt bort fra de muslimske flyktningene fra Bosnia er blant de som har høyest yrkesdeltakere, høyere enn blant annet tallet for innvandrere fra USA. Han er heller ikke så opptatt av om disse innvandrerne faktisk er muslimer eller ikke. Flertallet av de som er kommet til Norge fra Iran har jo flyktet fra det muslimske diktaturet, men det hindrer ikke Amundsen i å telle alle iranerne som muslimer.
– Utvalgsleder Grete Brochmann har selv kalt det Per Willy Amundsen holder på med for en grov overforenkling. At religion er et dårlig sted å lete for å trekke konklusjoner om innvandring og arbeidsdeltakere. Men jeg er redd det ikke kommer til å hindre ham i å trekke frem rapporten til inntekt for sin egen religionsfikserte virkelighetsoppfatning gang på gang frem mot valget.
– Integreringspolitikken blir viktig fremover. Noe av den er nasjonal. Det handler blant annet om en god skole og sosiale ordninger som er logiske. Dette er en av grunnene til at vi skal ta debatten om kontantstøtten i dette landsstyret.
Viktig lokalvalg
– Lokalvalget er viktig for Venstre. Det er viktig fordi lokalvalg alltid er viktig for Venstre. Vi vil flytte makt ned til lokalnivået – flytte makt fra staten til kommunene. Fordi vi har tro på folk. Fordi vi tror at den lokale debatten. Fordi vi tror de beste løsningene utvikles lokalt – nærmest folk.
– 6877 kandidater stiller til valg for Venstre I 311 kommuner. Vi er snart 8000 medlemmer etter en eventyrlig medlemsvekst etter forrige valg. Vi vet at mange velgere sitter på gjerdet og forventer at Venstre skal gjøre seg fortjent til stemmen deres. Vi kan gjøre et historisk valg for Venstre. Det er utrolig hva vi kan få til – når vi vil.