Av Roar Sollied, fylkesleder og fylkestingsrepresentant for Troms Venstre
Historien til Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) tok ei dramatisk, men nødvendig vending da Troms fylkesting med stort flertall valgte å trekke seg ut fra og med kommende årsskifte. Fylkesrådsleder i Troms hadde da med seg et forhandlingsgrunnlag i kofferten, men det ble uansett brudd fordi de øvrige fylkeskommunene heller ville styrke en utdatert LU-modell som Troms vil endre, dvs redusere eller terminere.
Spørsmålet er om vi kan fortsette å samarbeide om viktige saker etter LU? Svaret er åpenbart ja. Det er all grunn til at den politiske ledelsen av hver fylkeskommune møtes for å avklare saksfelt som er overlappende ansvar og der vi opplagt har fordel av å snakke sammen og holde sammen. Den nordnorske kulturavtalen og utveksling av elever kan her nevnes. Men så har vi sannelig i tillegg en stortingsbenk, flere vertikale partiapparater og et KS (Kommunenes sentralforbund), og vi har i tillegg internasjonale organ i de nordlige områder. Altså arenaer nok.
Trenger vi allierte bare i nord? Større fleksibilitet gir også større muligheter for å samhandle med andre der vi har felles interesser, innenfor forsvarspolitikk, innenfor fiskeri, reiseliv, ja hva det måtte være. Det fins jo vitterlig politiske motsetninger innenfor denne landsdelen. Vi er ikke enige i alle saker verken innenfor fylkeskommunene eller landsdelsutvalget. I motsatt fall ville vi jo framstå som ei nordnorsk bygdeliste.
LU som "forvaltningsnivå"
Dagens LU har en oppbygning som til forveksling kan ligne på et nytt forvaltningsnivå: Et utvalg med posisjons- og opposisjonspolitikere, et råd, en fast administrasjon med leder (direktør). Forskjellen er bare at deltakerne er indirekte valgt, og at partier kan være i posisjon i et fylke og opposisjon i et annet. Dessverre har de også satt i gang saker som ikke har vært forankret i de enkelte fylkeskommunene. Troms Venstre mener at vi ikke kan ha et slikt organ. Det skal ikke dermed bety at vi skal slutte å samarbeide.
Troms Venstre var ikke enig i Fylkesrådet i Troms sitt forhandlingsstandpunkt, "Modell for politisk samarbeid i nord." Den innebar at Landsdelsrådet erstatter LU, og at det blir et ambulerende ledelses- og administrasjonsansvar mellom fylkene, samt et lobbyistkontor i Oslo. Bortsett fra det siste, er modellen iallfall et forsøk på å slanke dagens LU. Det gikk altså ikke. Fylkestinget ba i juni Fylkesrådet jobbe videre for å finne nye samarbeidsformer i landsdelen.
Venstre skal følge med videre. Vi mener at LU var mer på sin plass da det ble opprettet som landsdelsorgan for iverksetting av tiltak på DU-midler, sju år før fylkeskommunene ble direktevalgte forvaltningsnivå. Nå er det all grunn til å revidere dette organet. En vei å gå kan være Troms og Finnmark Venstres opprinnelige forslag (fra mars i år) til forhandlingsgrunnlag for omorganisering av LU:
1) Dagens Landsdelsutvalg bør nedlegges.
2) Ledelsen i fylkeskommunene i landsdelen avholder nødvendige møter for å avklare avtaler, felles utfordringer og muligheter.
3) Fylkeskommunene i landsdelen er på omgang vertskap for en årlig nordnorsk fylkestingskongress, som drøfter og utveksler synspunkter på saker som angår landsdelen, internasjonale avtaler og nordområdepolitikk.
4) Eventuelle behov for felles sekretariat tillegges fylkeskommunene etter tur eller fordeles etter emneområde.