Forslaget innebærer, i tillegg til en navnendring på ledighetstrygden, også at den som ønsker borgerlønn må møte regelmessig på sitt lokale NAV-kontor for å få tildelt dagens oppgaver enten dette er videre kurs/skole (arbeidsmarkedstiltak), hjelp til andre trengende (frivillighetstjenesten) eller bistå ulike deler av vår lokale kommunale drift.
NAV-kontoret i kommunen går fra å være et stønadskontor til å bli en møteplass for alle som ønsker å bidra til den lokale dugnaden. Når arbeidsoppgaver skal deles ut må man ikke være redd for å sysselsette på oppgaver som ligger i grenseland mot de private aktørene (eks. innenfor renhold, vaktmestertjenester, pleiemedhjelpere mv). Det må lages "unntakslover" som gjør at NAV ikke kan saksøkes for dette.
Arbeidsformidlingen ut mot private bedrifter må fortsette som før. Går man over i lønnet arbeid hos de private bedriftene, vil borgerlønnen avkortes tilsvarende arbeidsinntekten herfra. Borgerlønnen bør være lik for alle, med netto utbetalt kr xx.000,- per mnd (må kobles opp mot folketrygdens grunnbeløp, G). Ordningen må kunne utvides til å omfatte andre trygde- og stønadsgrupper senere.
Begrunnelse:
Den dramatiske nedgangen i verdensøkonomien har fått store konsekvenser, og vil etter all sannsynlighet berøre stadig flere, også i rike Norge, fremover. Ledigheten i landene rundt oss er stor (20%), og i enkelte ungdomsgrupper er ledigheten 30-40%! Alle ser at finanskrisen har gått over til å bli en realøkonomisk nedsmelting. Noen tror vi er "over kneika", men vi må forberede oss på at enda flere nasjonalstater vil gå "konkurs". Verst er det hvis USA ikke betaler sin gjeld. Akkurat nå kjører de seddelpressa for å betale sine forpliktelser. Dette er en kortsiktig strategi; omtrent som å pisse i buksa for å holde varmen
Det kan komme nye perioder, også i rike Norge, med manglende fremtidstro, stopp i nyinvesteringer, etterspørselssvikt, konkurser og tap av arbeidsplasser. Vi er "en liten åpen økonomi" som er helt prisgitt det som skjer i verden rundt oss!
Vi mener Norge har en unik mulighet til å starte en mental forberedelse på økt ledighet og samtidig forberede oss på det som må bli fremtidens reduserte forbruksmønster. Skal vi lykkes med store, raske og varige endringer i denne retning, må staten ha som oppgave å legge til rette for ordninger med rammer som den enkelte borger fritt kan manøvrere innenfor. "Å yte etter evne og få etter behov" blir viktigere enn noen gang tidligere. Den enkeltes sosiale forpliktelse må stimuleres, og samfunnets forventninger til at alle har noe å bidra med må tydeliggjøres. Og det må være frivillighet i løsningene! Alle mennesker er skrudd sammen på samme måten: Motivasjonen blir borte når noe blir tredd ned over hodet på oss.
Innføring av "borgerlønn" i stedet for dagens ledighetstrygd er et viktig skritt i retning av et bærekraftig samfunn der alle aktiviteter blir sett på som viktige, selv om ikke alt vi gjør blir betalt likt. Bedrifter som kan betale gode lønninger for å få de menneskene de har bruk for, må selvfølgelig fortsette med dette. Mennesker som vil bruke seg selv på andre måter enn det bedriftene ønsker må få mulighet til dette, og allikevel overleve på sin borgerlønn. Vi må lage fleksible løsninger slik at man frivillig kan gå inn og ut av et bedriftsarbeidsmarked også etter eget behov. Denne frivilligheten vil i seg selv redusere ledighetskøene, og det vil mobilisere flere hender til å løse mange av lokalsamfunnets oppgaver. Dette kan også virke forløsende på kreativitet, utvikling og nyskapning.
Når motiverte mennesker stikker hodene sammen er det bare fantasien som setter grensene..
Olav Breivik
Lier Venstre