-Kulturminner er verdier

-Denne planboken er et så informativt og leservennlig dokument at kanskje kunne alle som meldte seg interessert få den dersom dette ikke er utenfor rimelige økonomiske rammer, sa Thor Bjarne Bore i debatten da bystyret behandlet kulturminneplanen. Bore fulgte opp Helge Solum Larsen som pekte på hvordan vern og utvikling kan gå hånd i hånd og at forslagene Venstre fikk støtte til kan sikre kulturgrupper av hus som ikke har vern i dag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Thor Bjarne Bore

Foto: Venstres bystyregruppe i Stavanger

-Kulturminner er verdier som ikke har noen fasit som kan uttrykkes i tall. Det dreier seg om kunnskapsverdier, om opplevelsesverdier og om bruksverdier. Disse samfunnsressursene må derfor forvaltes på en slik måte at også framtidige generasjoner kan ha glede av dem. Denne planen vi behandler i dag er et – jeg tror nesten vi kan bruke ordet fantastisk, godt redskap. Planens innhold er meget godt, og dette innholdet forsterkes gjennom en forbilledlig layout og tilrettelegging av stoffet, sa Bore i bystyret. -Utformingen av boken er gjort på en forbilledlig måte når det gjelder layout, den inviterer til gledeslesning bedre enn noe annet plandokument jeg har sett, roste Bore.

-Venstre er bymiljøpartiet. Venstre ivrer for kulturminnevernet. Venstre ivrer for trehusbyen, sa Helge Solum Larsen i sitt hovedinnlegg. – Trehusbyen Stavanger ikke et museum. Det er attraktive sentrumsnære boliger med gode miljøkvaliteter i en aktiv by.
Solum Larsen omtalte deretter grunnlaget for kulturminnearbeidet i Stavanger og pekte på noen premiss for hvordan utvikling og vern kan gå hånd i hånd.

Tre premiss
-Innen for den utbygde byen skal det aldri vedtas prosjekter uten god offentlig høring. Det var det som skjedde da det omstridte prosjektet på Holmen ble vedtatt, og Venstre var dessverre alene om å ønske høring, og alene om ønske å begrense byggets høyde.

dsd bygget stavanger havn

Foto:

-Når enkeltprosjekter behandles skal disse forholde seg til de overordnede planene. Dersom bystyrets flertall hadde fulgt sine egne vedtak i kommunedelplanen for sentrum, hadde Holmenprosjektet og flere andre prosjekter hatt en helt annen tomteutnyttelse og på en helt annen måte forhold seg til omgivelsene. Dersom bystyrets flertall hadde fulgt sine egne vedtak i den gjeldende kulturminneplanen, ville en ikke vedtatt å rasere Nytorget. Da hadde også Lars Oftedals barndomshjem og Asbjørns Kloster skole i Smedgatekvartalet eksistert fremdeles.
-Når nye prosjekter planlegges, og da særlig innenfor de sentrumsnære områdene bør det i mye større grad stilles krav om bruk av arkitektkonkurranser. Hvis den politiske avgjørelsen ikke bare handler om å flikke på en utbyggers forslag, men i å velge mellom ulike alternativer vil det kunne sørge for at både utbyggere og arkitekter strekker seg lenger. De overordnede planenes vedtak om etasjehøyde og utnyttelsesgrad, må selvsagt være rammeverket.

Helge Solum Larsen, Stavanger, Rogaland

Foto: Tone Staven

Solum Larsen pekte også på behovet for miljøambisjoner og kvalitet i nybygg. -Når det skal fylles inn ny bebyggelse i den eksisterende trehusbyen må ambisjonen være at denne tilfredsstiller kvalitetskravene i Norwegian Wood. Dette vil være å ta trehusbyen på alvor og gi noe unikt og særpreget videre til Stavangers historie.

Hensynssoner som skal reguleres

Bystyret vedtok planen med tilleggsforslagene fra Venstre. Kun FrP stemte mot.
Venstres forslag var:
Områder vist som hensynssoner (1-34) er prioritert til vern i framtidige reguleringer. Det legges fram en egen sak for kommunalstyret for byutvikling som drøfter framdriften for slikt reguleringarbeid og et eventuelt behov for egen prosjektorganisering for å sikre gjennomføringen.
Forslag til tiltak som er i strid med retningslinjene for hensynssoner Bevaring av kulturmiljø (PBL § 11-8 c) skal legges fram for politisk behandling.

Disse tilleggsforslagene sikrer en rekke framtidige områder som i dag ikke har et tilstrekkelig vern. Den planlagte rasering for Nytorget er blant planene som nå må vurderes på ny da hele torget nå er vist som hensynssone.

Gamle Stavanger trehus

Foto: SL

Informasjonsarbeid
-Bevaring av Stavangers kulturminner vil avhenge av at allmennheten, grunneierne og den oppvoksende slekt kjenner historien og hvordan den kan leses av de kulturminnene som er funnet. Av planen fremgår det at den både skal være et redskap i kommunens egen forvaltning og til bruk for skoler, medier og interesserte innbyggere, sa Bore. -Jeg tror at det kan være konstruktivt med et opplegg for en internettløsning som kan brukes av alle, med oppgavedeler som er tilpasset kravene i skolenes læreplanverk. Det er flere måter å gjøre dette på, én er å begynne med korte historier og beskrivelser, som åpnes som en kinesisk eske, slik at man kommer dypere inn i stoffet dersom man velger å gå videre. Her er det et rikholdig materiale å øse av, sa Bore videre.
-Ikke minst vil de mange som har vært referansegruppe for planen kunne bidra verdifullt her: Museum, universitet, og foreninger for fortidsminner, byhistorie og lokal byhistorie.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**