Behov for norske klimagrep

5. juni markerte vi i Fredrikstad Venstre verdens miljødag i Gamlebyen. I år har norske politikere lite å feire. 2010 ble et nytt rekordår for klimagassutslipp. Etter seks år med en rødgrønn regjering er Norge blitt en miljøsinke.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

Klimautslipp

Foto: David Ritter, sxc.hu

Totalt ble det sluppet ut 53,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2010. Det er det høyeste utslippet av CO2 siden utregningene startet i 1973. Norge er med andre ord tilbake til «business as usual» etter at finanskrisen gjorde sitt til å bremse utslippsveksten de to foregående årene. Samtlige partier utenom Fremskrittspartiet vedtok klimaforliket i 2008, og en målsetting om 30 prosents utslippskutt innen 2020.

Da statsminister Stoltenberg holdt sin tale for Arbeiderpartiets landsmøte i 2007, var det spekket med offensiv klimaretorikk. I år utelot han temaet. Det er ikke spesielt overraskende, for regjeringens egne dokumenter viser at utslippene vil fortsette å øke. Ifølge statsbudsjettet for 2011 vil klimagassutslippene i Norge være på 57,5 millioner tonn i 2020 (Nasjonalbudsjettet 2011, kapittel 3.6.4, side 95-96). Det innebærer at regjeringen nå for alvor er på vei bort fra klimaforliket vedtatt i Stortinget. Det er ingen umiddelbare utsikter til reduksjon av Norges CO2-utslipp. Det bekymrer oss, for vi frykter regjeringen nå holder stø kurs mot brudd på forliket.

Dersom regjeringen vil ha balanse i regnskapet er det bare å sette i gang med tiltak. Virkemidlene ligger tilgjengelige i regjeringens egne dokumenter. De kan begynne med følgende fire tiltak:

1. Oppfylle renselovnadene de har gitt, både på Kårstø og Mongstad.
2. Implementere forslagene som ble presentert gjennom KlimaKur2020.
3. Innføre EUs fornybardirektiv.
4. Redusere skatten på arbeid og øke skattleggingen av klimafiendtlig atferd.

På noen områder kreves det kraftigere tiltak enn vi hittil har sett, blant annet for å begrense utslippene fra veitrafikken. Eksempelvis har Fredrikstad Venstre helhjertet støttet opp om kollektiv- og sykkeltiltakene i den kommende Fredrikstad-pakken. Virkemidler som bompenger og en kraftig utbygging av kollektivtrafikken er blant de viktigste ingrediensene, og vil bidra til at Fredrikstad bidrar til å oppfylle sin del av Norges utslippsforpliktelser.

Fredrikstad må redusere utslippet av klimagasser fra transport betydelig de kommende årene. Dette arbeidet må skje raskere og mer målrettet. Nasjonalt har klimagassutslippene fra veitrafikken imidlertid økt med 3,5 prosent i 2010, og siden 1990 har utslippene fra veitrafikk har økt med drøyt 30 prosent. Venstre frykter at regjeringens manglende tiltak mot klimagassutslipp nasjonalt, truer det lokale klimaarbeidet som vi er en forkjemper for i Fredrikstad.

Hensynet til klimaet og miljøet må i langt sterkere grad legges til grunn for våre frie valg som forbrukere, produsenter og investorer. Det er fullt mulig å skape en sterkere økonomisk motivasjon for klima- og miljøvennlig atferd. Både skattesystemet og markedet må brukes aktivt i miljøets tjeneste, og det må investeres i infrastruktur som baner veien for miljøforbedringer.

Imidlertid er det slik at en omlegging krever at regjeringen er villig til å iverksette de tiltakene Stortinget har vedtatt å gjennomføre. Da holder det ikke å gjøre slik miljøvernminister Erik Solheim uttalte til NTB etter at de økte utslippstallene ble kjent: "Vi trenger nye virkemidler". Etter min oppfatning kan virkemidler alltid forbedres, men det er en god ting å starte et sted.

Per E. Braseth-Ellingsen
Leder og 3. kandidat Fredrikstad Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**