Energibruk – Gro Harlem Brundtland brukte begrepet "bærekraftig". Hva vil det si? Kort sagt dreier det seg om å bruke men ikke forbruke jordas ressurser. Energisparing er en del av dette. Vi kan bruke mindre energi ved å bo tettere. Hvis vi bor så tett at vi bor i samme hus som naboen, får vi færre yttervegger som kan slippe ut varme. Hvis vi videre samler disse husene så tett som mulig, vil vi redusere transportbehovet. Tenk på alt som skal transporteres til og fra, ikke bare oss selv og barna våre, men maten vi spiser, vannet vi drikker og avfallet vi produserer.
Jordvern – Jordas befolkning vokser, og en ser at det vil bli en utfordring å produsere mat nok til alle. India og Kina har begynt å kjøpe opp arealer i Afrika med tanke på å sikre seg areal for framtidig matproduksjon. Matjord er en verdifull ressurs og vil bli enda viktigere i framtida. Her på Hedmarken finnes noe av Norges aller beste jord, på grunn av helt spesielle geologiske prosesser som skjedde for veldig lenge siden. Ren flaks! Denne jorda skjønner vi at vi må ta godt vare på og ikke bruke opp til veger og hus.
Natur og kultur – Naturen er noe av det beste med Norge. Vi bruker den for rekreasjon og opplevelser, de fleste av oss oppsøker naturen i fritida enten det gjelder skogen, fjellet eller sjøen. Vi høster av naturen, jakter og fisker. Vi er vant til å ha naturen nærme oss. Heller ikke naturen skal vi sløse med ved å bruke den opp til veger og hus.
Bygg tett, bygg høyt – Løsningen på disse utfordringene ligger i å bygge tettstedene tettere. For hundre år siden var det naturlig å bygge to etasjer med saltak, basert på tilgjengelige materialer, teknologi og økonomi. Basert på tilgjengelige materialer, teknologi og økonomi er det i dag like naturlig å bygge høyt, med parkeringskjeller og hage på taket. Hvis vi nå prøver å se hundre år fram i tid ser vi at dette ikke bare er naturlig men nødvendig.
La oss se på Hamar – Hvis vi legger kartet over Hamar sentrum oppå kartet over Stange sentrum ser vi dette: Strekningen fra Grandsenteret til Triangelparken tilsvarer sterkningen fra rådhuset til skolen på Stange. Størrelsen på kvartalene er ikke så ulik, men arealene er mye tettere bebygd på Hamar. Kanskje Stange sentrum er stort nok men ikke tett nok?
La oss se på Stange – Bebyggelsen i sentrum er for det meste to etasjer. Store parkeringsplasser gjør at sentrum noen steder oppleves øde og forblåst. Gatene mangler vegger, rett og slett. Tenk om Kiwitomta hadde vært "vrengt", så bygningen lå inntil fortauet og alle bilene sto bak? Det hadde ikke blitt lenger mellom bilen og butikken allikevel, men gaten hadde fått en vegg.
Når man bygger i høyden, blir det interessant å se på forholdet mellom gatas bredde og veggenes høyder. Gatene på Stange er brede nok til å bygge fire etasjer høye vegger inntil. Hvis en så tillater to etasjer til, inntrukket på toppen, er det noe som ikke vil påvirke gateopplevelsen i særlig grad.
Man kan for eksempel si at bygninger som vender mot sør og vest er noe høyere, mens bygninger som vender mot nord og øst skal være noe lavere. På den måten vil en kunne legge boliger i sør- og vestvendte bygningskropper og få gode solforhold for disse, mens nord- og østvendte bygninger egner seg best for kontorer og næringsvirksomhet. (Kontorbygninger i dag har omtrent like stort kjølebehov som oppvarmingsbehov, og bør derfor legges slik at de ikke blir utsatt for soloppvarming.)
Signalbygg! Landemerke! Høyhus!
Vel, Stange har alt det. Stange tettsted oppsto da kornet som ble produsert her skulle fraktes bort med toget som stoppet her. Kornsiloen signaliserer dette, den er et velkjent landemerke og den er høy. Der kan du se!
Einar Skjæraasen sa det slik, i boka "Sju undringens mil" fra 1963:
DOMKJØRKJE
Ett må vi løfte synet vårt mot
-ett som er høgar´
enn innmark og utmark
vi går-fra om kvelden
Ett må vi ha
som en takk i vår sjel
når vi vakner te dag
og sola stryk ut
over pløyd og sådd.
Ett
-som stig over alle møner
og skin over landskapet
-og kvølver seg trygt
over mold og merj.
Vi vil ha som e domkjørkje
for Gud.
Vår gud.
Har du sitt kornsilo´n
i Stange?
Camilla Eilertsen er sivilarkitekt, innflytter fra Trøndelag og styremedlem i Stange Venstre.
Artikkelen har tidligere vært publisert i Stangeavisa.