Her er noen saker fra den listen Høyre fremstiller som særinteresser og som dermed ikke er i fokus for Høyre kommende valg;
1. Kvalifiserte lærere i skolen. Venstre ønsker en hard prioritering på lærere når skolepolitikk skal diskuteres. Det er allerede svært få lærere i Drammensskolen, og dersom vi ikke har råd til å ha mange, ønsker vi i alle fall at de skal få den utdanningen de trenger for å hente ut sitt fulle potensial.
2. En helhetlig utvikling av fjordfronten (Brakerøya, Tangen og Holmen). Nå bygges Holmen ut på dispensasjoner, etter ønske fra deler av næringslivet. Venstre vil ha en helhetlig reguleringsplan for hele området som baker inn havn, industri, lettere næring og boliger på en fremtidsrettet måte. Dette er det motsatte av å la seg styre av særinteresser.
3. Kulturminneplan. Byen bygges og rives klattvis, ofte på dispensasjoner fra reguleringsplaner. Flere gater i Drammen har et flott historisk preg, som lett kan ødelegges fullstendig om moderne bygg popper opp uten å se området i sin helhet. Det er ikke særinteressene som skal styre byutviklingen, det er det politikerne som skal gjøre.
4. Kunst- og gründersenter på Strømsø skole. Venstre ønsker å skape synergier mellom gründere av ulike genre; kunstnere og andre entreprenører som sammen kan skape kreative nettverk og levebrød i en restaurert og flott bygning. Dette er et prosjekt for hele byen, tuftet på kultur, og ikke for særinteresser.
Tilslutt vil jeg nevne særinteressene tillagt KrF, som også er Venstres hjertesaker; Barnevern, rus, psykiatri og eldreomsorg. Hva står igjen av viktig politikk, når alle disse særinteressene er lagt vekk, for å fokusere på fellesskapet?
Om fellesskap og særinteresser
DT skriver lørdag om saker Venstre og KrF legger fokus på foran lokalvalgkampen. Saken vinkles mot Arbeiderpartiet og om de kan møte sentrumspartiene på en bedre måte enn Høyre kan og vil. Kommentaren fra Høyres gruppeleder er at fellesskapet må settes fremfor særinteresser, og bagatelliserer slik sentrumspartienes ønskeliste.