Rådmannen i Asker legger fram forslag om å legge ned 7 kommunale utvalg og komitéer. Tidligere er også andre utvalg kuttet ut — bl.a. kulturstyret, skolestyret og tilsynsutvalget for pleie- og omsorgstjenester. Dermed blir færre av askerbøringene engasjert i kommunepolitikken. I det framlagte forslaget tillegges formannskap og rådmann større myndighet. Avstanden blir større mellom dem som bestemmer, og dem det bestemmes over.
Samtidig blir godtgjørelsen for kommunepolitikerne regulert opp. Saksmengden er stor i Asker, det tar mye tid å sette seg inn i sakene, møtene er lange og mange – det er rimelig at representantene får litt penger for jobben. Gruppeledere, komitéledere og medlemmer i formannskapet vil heretter få så stor godtgjørelse at de kan kjøpe seg delvis fri fra arbeidet sitt — og kan bruke mer tid på politikken enn de andre i kommunestyret kan. Store papirbunker og møter som strekker seg inn i arbeidstida for folk, begrenser utvalget av kommunepolitikere. Det er forståelig at politiske ildsjeler er positive til den foreslåtte ordningen. Men den vil også føre til større byråkratisering og sentralisering av avgjørelsene. Er samfunnet tjent med dette?
Vårt demokrati er tuftet på bakkekontakt. En utvikling i retning av profesjonelle kommunepolitikere vil føre til større maktkonsentrasjon. Maktkonsentrasjon gir effektivitet, men når effektiviteten er stor, blir det av og til tatt avgjørelser som senere viser seg å føre til store negative menneskelige og økonomiske konsekvenser. For at ikke avgjørelsene skal bli for teoretiske, er det nødvendig at mange mennesker deltar i prosessene. Og at de som deltar har sitt virke ute i hverdagslivet, i arbeidslivet i samfunnet. Hvis politikerne rekrutteres fra en snever krets av befolkningen, der politikerrollen kan bli en karrièrevei — vil folkestyret etter hvert uthules, og vi får et skinndemokrati.
Vi lovpriser ellers frivilligheten i bygda. Det må ikke bli slik at vi går inn for frivillighet på alle andre områder enn i kommunepolitikken!