Stortingsmeldingen "Læring og fellesskap" er en oppfølging av utredningen Midtlyng-utvalget la frem for to år siden. Dette skoleåret har over 50 000 elver fått vedtak om spesialundervisning, noe som er en økning på over 13 000 siden skoleåret 2006-2007. Det er positivt at det kommer en stortingsmelding om spesialundervisning i skolen, men dessverre synes jeg ikke kunnskapsministeren presenterer gode nok tiltak for å sikre elevene får den undervisningen de har krav på.
For Venstre er det avgjørende å sikre tilstrekkelig antall spesialpedagoger som er nær elevene hver eneste dag på den enkelte skole — ikke at disse sitter på et eller annet kontor. Det bør inn som et bærende prinsipp i norsk skole. Her svikter kunnskapsministeren.
Venstre kommer derfor til å foreslå en omfattende endring av PP-tjenesten, kombinert med en egen rekrutteringsplan for å sikre mange nok spesialpedagoger. Målet er å sikre flere spesialpedagoger på den enkelte skole og i det enkelte klasserom.
Meldingen adresserer ikke problemstillingen knyttet til det omfattende byråkratiet det er å få til et vedtak om spesialundervisning på en god nok måte. Slik det er nå kan det ta flere år for å få fastsatt en diagnose. Venstre er helt enig med kunnskapsministeren at det er viktig med tidlig innsats, men da må vi også legge til rette for en slik innsats. Det handler om å bygge ned byråkratiet og sikre at spesialpedagogene er nærmest mulig eleven.
Riksrevisjonen har nylig avdekket at det er svært langt saksbehandlingstid i PP-tjenesten. Når 70 pst. av PP-tjenestene har en saksbehandlingstid på over tre måneder, og 25 pst. av PP-tjenestene har en saksbehandlingstid på over seks måneder, sier det seg selv at det er behov et kraftig løft for PP-tjenesten.
Det er utvilsomt svært viktig å trekke andre yrkesgrupper inn i skolen, men Venstre er skeptisk til den stadig økende bruken av ufaglærte assistenter. Kvalifisert pedagogisk personale skal ha ansvaret for det som skjer i undervisningssituasjonen — ikke ufaglærte assistenter. Det er helt nødvendig å se på hvordan vi kan sikre at assistentene i større grad har en relevant fagutdanning, for eksempel som barne- og ungdomsarbeider, når de skal assistere i klasserommet. Målet må være at alle assistenter i norsk skole skal være faglærte.
Meldingen varsler også at det skal innføres språkkartlegging i barnehagene. Forslaget er omstridt, og har tidligere fått kritikk bl.a. fra Utdanningsforbundet. Barnehage skal fortsatt være et frivillig tilbud, og vi vet også at det er betydelig underdekning av pedagoger i barnehagene. Venstre vil derfor holde fast på språkkartlegging ved dagens fireårskontroll på helsestasjonene. Skole skal være skole, og barnehage skal være barnehage.