Klimaregnskap med rød bunnlinje

Noen må passe på bunnlinjen i klimaregnskapet. Ethvert styre i enhver bedrift skal si tydelig fra når man er ute av kurs. Regjeringen har ikke balanse i regnskapet, og holder stø kurs mot brudd på vedtatte målsettinger for norske utslipp av klimagasser, skriver Trine Skei Grande i nettstedet E24.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**

 - På Verdens miljøverndag kan vi konstatere at de norske klimagassutslippene øker, skriver Trine Skei Grande.

– På Verdens miljøverndag kan vi konstatere at de norske klimagassutslippene øker, skriver Trine Skei Grande.
Foto: Ellen Hennissen

Les Trine Skei Grandes innlegg i E24.

På Verdens miljøverndag kan vi konstatere at norsk økonomi er solid, arbeidsledigheten er lav og sysselsettingen øker. Samtidig viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå og Klimadirektoratet ar de norske klimagassutslippene øker. Bunnlinjen for regjeringen klimaarbeid taler sitt tydelige språk: Vi er ikke i balanse i forhold til Stortingets målsettinger om en kraftig reduksjon av klimautslippene i 2020.

Alvorlig bekymret
Statsminister Stoltenberg er optimistisk, mens miljøvernminister Solheim er skuffet over de røde tallene på bunnlinjen i det nasjonale klimaregnskapet.

 - Regjeringen styrer mot ytterligere økning i klimagassutslippene, mener Skei Grande.

– Regjeringen styrer mot ytterligere økning i klimagassutslippene, mener Skei Grande.
Foto: David Ritter, sxc.hu

Vi skjønner godt at miljøvernministeren er skuffet, men han burde være alvorlig bekymret. Dersom vi studerer tallene bak regjeringens politikk, er det bare å konstatere at Solheim og Stoltenberg er smertelig klar over at regjeringen styrer mot ytterligere økning i klimagassutslippene. Stikk i strid med Stortingets klimaforlik. Ifølge statsbudsjettet for 2011, vil klimagassutslippene i Norge være på 57,5 millioner tonn i 2020 (Nasjonalbudsjettet 2011, kapittel 3.6.4, side 95-96).

Statsbudsjettet dokumenterer en forventet økning i utslippene på 6,7 millioner tonn i forhold til dagens nivå. Dessverre er dette milevis unna klimaforlikets målsetting om at Norges utslipp skal være på 47 millioner tonn CO2 i 2020. Det innebærer at regjeringen nå for alvor er på vei bort fra klimaforliket vedtatt i Stortinget.

Regnskap ute av kurs
I store deler av næringslivet er det bedriftsforsamlingen som fører tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Det er ikke mange bedriftsforsamlinger som ville godtatt et regnskap så totalt ute av kurs. Politikk er ikke det samme som næringsliv, men sammenligningen er likevel relevant. Er man opptatt av klima eller bunnlinje, bør det være en selvfølge at vedtatte beslutninger skal følges.

I E24 ber miljøvernministeren om nye virkemidler, mens han i Aftenposten for tre år siden hadde sekken full. Samtidig kan vi konstatere at det er et år siden Klimadirektoratet skrev om "mange grundige og konstruktive høringsinnspill til utredningen Klimakur 2020", men når Venstre ber om avklaringer på regjeringens klimaarbeid er svarene unnvikende.

Begynn med tiltak
Dersom regjeringen vil ha balanse i regnskapet er det bare å sette i gang med tiltak. Virkemidlene ligger tilgjengelige i regjeringens egne dokumenter. De kan begynne med følgende tiltak:

1. Oppfylle renselovnadene de har gitt, både på Kårstø og Mongstad.
2. Implementere forslagene som ble presentert gjennom KlimaKur2020.
3. Innføre EUs fornybardirektiv.
4. Redusere skatten på arbeid og øke skattleggingen av klimafiendtlig atferd.

Alternativet er enkelt: Fortsette med nye utredninger og blåse i den røde bunnlinjen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**