Følgende artikkel ble publisert i Sandnesposten 26.05.2011.
Rogaland var i 2010 nok en gang det fylket som omdisponerte mest dyrket og dyrkbar jord til annet formål enn landbruk. Det ble omdisponert 1 396 dekar (neste på listen er Sør-Trøndelag med 789 dekar). Det meste er vedtatt i reguleringsplaner. Formålene er "gode": Næring, boliger, samferdsel, til og med sykkelstier og grønnstruktur. Vi trenger det jo!
Det va merr året før..
So what? They´ve stopped making it! Og det er som regel den beste jorden, den som ble tatt først i bruk som bygges ned.
Kampen om jord foregår internasjonalt — og lokalt. Det er økende folketall og endret kosthold i nye vekstland. Kina kjøper store landområder i Afrika for å sikre egen befolkning mat. I mange land sliter de fattigste enda mer enn før — maten tar ikke bare 60-70% av lønnen, men koster mer enn de har! I Norge bruker vi nå 12%. Kanskje er det for lite, maten er for billig? Klimautfordringer påvirker også forutsetningene for matproduksjon. Og produksjon av bioenergi beslaglegger areal og bidrar til prisøkningen.
Gjørr d någe for oss?
Omdisponering av matjord får store konsekvenser for våre etterkommere. Vi må produsere en stor del av maten lokalt. Av hensyn til ferske varer, matsikkerhet, et mangfoldig næringsliv, miljø, klima, transport, etiske forhold, estetiske.. Men hva er en stor del av maten? I dag er ca 50% av maten vi spiser innenlandsprodusert. Er det passe? I England er ca 75% av maten produsert innenlands, mange mener det er for lite. Dessuten: Er det sikkert at vi alltid kan kjøpe og transportere det vi trenger fra et annet sted? Alltid?
Historieløst, framtidsløst?
Matproduksjon til egen befolkning har vært en sak for landets ledere i flere hundre år. Dette er en politisk sak, et samfunnsanliggende nå også. Og det er faktisk ikke mange tiårene siden situasjonen var ganske annerledes. Det angår oss, men i enda større grad våre barn og barnebarn. I tillegg dreier det seg om bondens mulighet til å drive egen næring. Og om næringsvirksomhet knyttet til foredling. Om Matfylket Rogaland. Et paradoks. Matfylket Rogaland bygger ned mest matjord, år etter år!
Det verste er kanskje at de aller fleste er enige, men det er så vanskelig å prioritere annerledes. Jorda taper i sak etter sak. Bare litt jord tas, et "stygt" jorde bebygges
Fylkesdelplanen for framtidig byutvikling har Matfylket Rogaland som et hovedsatsingsområde. Det arbeides for tiden med Regionalplan for landbruk i Rogaland. Så vidt jeg kan se er det landbruksnemder som uttaler seg. Kommuneplan for Sandnes 2011-2025 er på høring. Det fokuseres på energi, klima, bomiljø, samferdsel. Landbruk? Planen foreslår omdisponering av 4 335 dekar, 2 123 dekar av dette er jordbruksareal. Rogaland sin del av det totale jordbruksarealet i landet er 10 %, ca 1 million dekar. Skal Rogaland følge opp det nasjonale jordvernmålet, bør ikke årlig omdisponering i fylket være maksimalt 500 dekar dyrka jord. Da holder det kanskje ikke med kjerneområde landbruk i fylkesdelplanen?
Ka ska me gjørr?
Aktivt vern av matjord kan for eksempel være:
At vi andre – ikke bare bondeorganisasjoner, landbruksnemder og fylkesmannen — engasjerer oss på den siden som sier ja til å beholde dyrket mark!
At vi bruker verktøyene — Lov om jordvern, Plan- og bygningsloven, regionale planer — politisk vilje!
Økt verdifastsettelse av matjord som tar høyde for matproduksjon på den i lang tid, kanskje 1000 år?
Å kjøpe og etterspørre lokale varer i sesongen
Enda mer konsentrert boligbygging, ved eksisterende eller allerede planlagt kommunikasjon
Ekspropriasjon kun til viktige samfunnsformål — og alternativene skal utredes!
Unngå endret bruk av dyrket mark for eksempel ved Stokkelandsvatnet/Foss Eikeland, mellom Skårlia og Høyland og ved nye planer i Sandnes Øst
Veitrasèen er ikke alltid rett fram, men skal ta hensyn til dyrket mark for å sikre sammenhengende arealer!
Tidligere dyrket/dyrkbar jord kan anvendes til kolonihager og lignende som sikrer bruk av jorda — og kunnskap om matproduksjon
Aktivt vern av matjord er også bærekraftig byutvikling, god klima- og miljøpolitikk, god energipolitikk, god helsepolitikk og god næringspolitikk!
23. mai 2011
Tove Rasmussen
Sandnes Venstre